Norge i rødt, hvitt og skrått

– Det vil være litt ambisiøst av meg å si at her kommer Homohistorien med stor H, men dette er en del av den, sier Jonas Rein Seehuus om boka «Rødt, hvitt og skrått» som lanseres i dag. Tv-serien «Rødt, hvitt og skrått» sendes på NRK i januar, men allerede nå kan du lese boka med samme navn. Her har kjente og ukjente homofile i Norge fortalt om seg selv og homokampen gjennom 60 år. Jonas Rein Seehuus, forfatteren av boka «Rødt, hvitt og skrått», ble spurt allerede for tre år siden om han ville være med å gjøre research til tv-serien. – Da vi kom i gang med opptakene og jeg begynte å intervjue folk, satt vi ofte igjen med to timer lange opptak med enkeltpersoner. Med tanke på at tv-serien totalt skulle være på to timer, innså jeg at veldig mye interessant stoff måtte utelates, sier Seehuus som dermed gikk i gang med sitt første bokprosjekt. – Å formidle andres tanker og ofte svært personlige historier gjennom min penn, har i noen av tilfellene vært svært utfordrende og ikke minst lærerikt, sier Seehuus som er utdannet fjernsynsregissør, og har erfaring fra flere tv-produksjoner, blant annet «Fakta på lørdag», «Filmplaneten» og «Ansikt til ansikt». Tittelen på serien fikk en trang fødsel. Lenge brukte de arbeidstittelen «Homo», men den falt ikke i smak hos noen av de medvirkende. Dagen før vignetten skulle ferdigstilles, tok Seehuus en drodlerunde med kjæresten. – Det var faktisk han som kom opp «Rødt, hvitt og skrått». Alle falt for den. Tittelen spiller på det norske flagget, og boka handler jo om Norge og norsk homohistorie. Dessuten er 17.mai en liten tråd gjennom boka, forklarer Seehuus. Persolige historier Boka strekker seg i tid tilbake til 1950-tallet, og tar for seg tiår for tiår der personlige historier belyser historiske fakta. Her er noen av menneskene boka forteller historiene til: 50-tallet: Marit Rensvold trodde homoseksualitet var mulig å helbrede. Men filmen «Cecilia» får en viktig rolle for Marit som etter flere år med fornektelse og utallige psykiatere, barsker seg opp og oppsøker homomiljøet i Paris for å finne likesinnede. 60-tallet: Svein Hagesæter lærer i menigheten at homofili skal fordømmes. Som 19-åring begynner han å leve et dobbeltliv som skal vare i femten år. På den ene siden er han lærerstudenten som liker jenter, på den andre siden en homofil som møter menn i skjul. 70-tallet: Wenche Lowzow hadde aldri tenkt tanken på å innlede et forhold til en annen kvinne. Hun hadde for lengst innfunnet seg med et liv alene da Kim Friele dukket opp. 80-tallet: Ragnhild Aasheim har vært lykkelig gift med Egil i 27 år. Med få års mellomrom får hun vite at to av de fire barna hennes er homofile. Samtidig herjer den nye aidsfrykten. Jens Harald Eliassen mister nære venner og blir selv smittet. 90-tallet: Bertil Berg vokste opp i et kristent hjem i Finnmark. Som 20-åring flytter han til Oslo for å overleve. Uten forvarsel tar han med seg kjæresten til hjembygda og viser sitt sanne ansikt uten å ty til de vanskelige ordene. 2000: Sara Mats Azmeh Rasmussen fra Syria, tar etter noen års opphold i Norge det norske etternavnet for å markere sin nye tilhørighet. Senere tar hun også navnet Mats, denne gangen for å markere sin nye kjønnsidentitet. Lange navnelister I prosessen med å skaffe kilder, var Kim Friele en sentral brikke som bidro med lange navnelister. Å få tak i folk som ville stille opp med sin personlige historie gikk ifølge Seehuus, overraskende lett. – Man snakker med en person og i løpet av samtalen noterer man seg ti nye navn. Sånn ballet det på seg. Det er i denne prosessen jeg har tenkt: «du verden, så mange vi er». Veien fram til like juridiske rettigheter for homofile og heterofile har vært lang og kronglete. Ifølge Seehuus vil leseren få et innblikk i en nær historie, som egentlig er ganske dramatisk. – Tenk på at det for under 40 år siden faktisk var straffbart å være homoseksuell. Og for tretti år siden var homoseksualitet fremdeles en psykiatrisk diagnose. Leserne møter mennesker som på forskjellige måter har måttet forholde seg til den urett homofile og lesbiske har blitt utsatt for. Som Anette Trettebergstuen sier i boka: «Kampen for aksept og mot homofobi må vinnes igjen og igjen.» Eller som Kim Friele oppsummerer: «Uten fortid, ingen fremtid.» Etter å ha jobbet med boka i lang tid, sitter han selv igjen med en stolthet over å være en del av det fargerike fellesskapet som homofile og lesbiske utgjør. – Og jeg er stolt på Norges vegne, som på tross av seiglivede fordommer, stort sett likebehandler homofile og heterofile. Og mitt inntrykk er at vi er veldig, veldig mange flere enn jeg innbilte meg da jeg gikk i gang med dette prosjektet.