Norsk bistand uten lhbt-fokus

Norske bistandsaktører har ingen prosjekter som angår lhbt-personer. Det kom frem på LLH og Bistandstorgets konferanse om lesbiske og homofiles rettigheter i land der Norge driver utviklings- og hjelpearbeid. Utviklingsminister Erik Solheim åpnet mandag 27. august konferansen Menneskerettigheter for alle: Konferanse om lesbiske og homofile i bistandsarbeid, i regi av LLHs Internasjonale utvalg og Bistandstorget.I sin åpningstale sammenlignet Solheim diskriminering av homofile og lesbiske med apartheid, slaveri og undertrykking av kvinner. – Kampen for å skape en jord der ingen blir diskriminert for den man er, kommer vi til å lykkes med, sa Solheim. Regjeringen har tidligere gitt signaler om at de vil være dristig i utviklingspolitikken og at Norge skal være et land som sier i fra der andre tier. Dette har foreløpig ikke nådd frem til bistandsorganisasjonene. Ingen, verken Norad, Norsk Folkehjelp, Plan, Røde Kors eller Kirkens Nødhjelp kunne rapportere om noen dristigheter i land de samarbeider med. Noen av bistandsorganisasjonene tror fokuset på lesbiske, homofile, bifile og transkjønnete er dekket gjennom prosjekter de har gående for hiv- og aidssyke. Ambassadene gjør lite I paneldebatten etter konferansen handlet diskusjonen om hvor vidt norske bistandsaktører tør å være dristige i det internasjonale arbeidet med lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede. Arrangørene ønsket å få svar på hva dette betyr i praksis for valg av strategier. I panelet satt Jannicke Bain fra Norad, Liv Tørres fra Norsk Folkehjelp, Sandro Parmeggiani fra Plan og Torbjørn Urfjell som er rådgiver i UD. Torbjørn Urfjell mente at de ikke hører så mye fra hjelpeorganisasjonene.– Vi har ikke fått noe om lhbt-saker fra dem, sa han. Jannicke Bain sa at hun hadde ringt kolleger ved en rekke ambassader og spurt hva de hadde av planer og prosjekter for lhbt-personer. Hvis ikke, hvorfor? – Det var deprimerende. De skyldte på at det var for vanskelig og komplisert og at de hadde for mange prioriteringer. Hvordan kan vi få ambassadene på banen i lhbt spørsmål, spurte hun Urfjell.– Erik Solheims beskjed til ambassadene er at de skal jobbe med lhbt-spørsmål, svarte Urfjell. Han mente at Norge må sørge for at vårt system fungerer bedre enn hva det nå gjør og at ambassadene må rapportere og jobbe slik de for øyeblikket gjør i Kampala, der norske observatører følger en rettssak mot en lesbisk. Null bistand Ifølge Annika Rodriguez, leder av Skeiv Solidaritet, er Norsk Folkehjelp blitt frarådet av en lokal nødhjelpsorganisasjon å hjelpe lhbt-personer i Tanzania, med begrunnelsen at homofili er forbudt i landet. Dette var nytt for Liv Tørres som er leder for internasjonal avdeling i Norsk Folkehjelp. – Dette forbauser meg og det vil jeg undersøke nærmere, svarte Tørres.– Saken er at hjelpeorganisasjonene burde lære sine medarbeidere hvordan de skal forholde seg i slike situasjoner, sa Annika Rodriguez og la vekt på at dersom ingen av hjelpeorganisasjonene har noen prosjekter som omfatter lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede så burde det være aktuelt å se på hva slags prosjekter man kan sette i gang. Annika Rodriguez har, etter lengre opphold i Afrika, inngående kjennskap til flere av de afrikanske landene som diskriminerer og trakasserer lhbt-personer. Stort sett er det kriminelt å være homofil eller lesbisk i de fleste land i Afrika. Rodriguez var også en av de mange innlederne på konferansen. Innledere var også Angus Parkinson fra Liverpool VCT, Care & Treatment i Kenya, Sunil Pant fra Blue Diamond Society i Nepal, Kaari Betty Murungi fra Urgent Action Fund for Women i Afrika, Arjos Vendrig, fra COC i Nederland og Mette Sunnergren fra SIDA i Sverige. Leder av LLH, Jon Reidar Øyan ønsket velkommen.