«Lip Service» på norsk tv

Verdens første lesbeserie på tv var «The L World» fra solfylte California. Nå kommer britenes svar, «Lip Service» på norske skjermer. Blikk har møtt kvinnen bak serien, Harriet Braun. «Lip Service» handler om fem lesbers liv. Historiene er ikke lesbiske som sådan, det er allmenngyldige temaer som de fleste kan identifisere seg med, men de er opplevd fra et lesbisk perspektiv. Søndag 6. mars starter serien på TLC Norge. Forskjellen fra «The L Word» er slående. Rollefigurene er jordnære og kompliserte, manuskriptet er realistisk, svært dialogbasert med mye humor, regien er rask og sofistikert uten å være glamorøs og skuespillerne så gode at du øyeblikkelig får sympatier eller antipatier. «Ja», istemmer britiske lesber, «slik er det faktisk å være lesbe i en britisk storby i dag». Glamour viker for realisme, politisk korrekte budskap for humor og urealistiske drømmerier viker for livets iboende faenskap. Harriet Braun har ikke laget en «The L Word II» når «Lip Service» nå blir verdens neste lesbeserie. Hun synes hverdagslivet har mer enn nok av historier og hun setter realisme foran alt. Og anno 2010 er den ikke engang grensesprengende. – Nei, «Lip Service» er ikke grensesprengende og det er faktisk bra. Vi har hatt serier som «Skins» som skildrer sentimental kjærlighet, «Tipping Velvet» satte lesbisk kjærlighet i historisk perspektiv og selv såpeoperaene «Eastenders» og «Coronation Street» har tenåringsjenter som kommer ut. «Lip Service» er om hverdagslivet til fem lesber i Glasgow – på godt og vondt. Den er om begjær og kjærlighet, vennskap og svik, dumme sjefer, skitjobber og hvordan man fikser livet, sier Braun til Blikk.

Vei i vellinga

Forskjellen er bare at det handler om fem flotte jenter og det virkelige livet der det å være lesbisk selvsagt er en viktig del av livet, men bare en del av ens identitet. – Vi har alle mange fasetter. Jeg ville også at det skulle være humoristisk. Hvor ofte har jeg ikke selv opplevd at de mest hjerteskjærende øyeblikk etter en tid blir absurde og komiske? Og det ER en forskjell på britisk og amerikansk humor, det kan vi vel alle være enige om, smiler Harriet Braun. Amerikanske «The L Word», hensatt til West-Hollywood med bemidlede smellvakre jenter, ble tatt av plakaten etter seks sesonger i fjor. Når BBC lanserer «Lip Service» er det med like flotte jenter, men uten belærende temaer som å komme ut, kreft, morsroller og kjønnsskifte. Det var meget bevisst. – Det er jo historiene og personene som driver dramaet. Jeg ville ha en kjærlighetshistorie. Min måte å gjøre det på, er at en eks kommer tilbake fra New York og lager vei vellinga. Vennskapet mellom lesber, bifile kvinner og streite menn er også noe jeg sjelden har sett på fjernsyn og ville utdype. Er du klar over hvor mange streite menn der ute som ser på sin livsoppgave «å omvende» oss lesbiske, spør Braun. – Ikke bare det, men jeg tror at i et såkalt «lesbisk liv» er det også menn til stede uansett seksuell orintering. Både jeg og de fleste av mine venninner har gitt råd til våre streite mannlige venner som skal på stevnemøte «hva skal jeg ha på meg», «hva skal jeg si» og så videre. Universalrådet er selvsagt at du må gjerne ta med blomster, men kjøp dem ikke på bensinstasjonen! Det ville jeg skrive om, for det er en del av virkeligheten.

Skyhøye forventninger

Som manusforfatter er Braun alltid interessert i hva som ligger under overflaten, i våre hemmeligheter, laster og lyster. – Her er det rom for ønsker, frykt og hele følelsesregisteret. Rollefigurene er i slutten av 20-årene, eller tidlig i 30-årene, i en periode av livet der man lurer på om man egentlig er blitt den personen man ønsket å bli, om man tok de rette valg i livet og har jeg lært av mine feil og/eller riktige beslutninger. Det er som et vorspiel til en midtlivskrise, men i en midtlivskrise føler du ofte at alle tog har gått, her har du alle muligheter til å ta neste tog. Da kan de virkelig historiene og figurene komme til liv. Jeg elsker komedie, det vil si tragikomedie, for det må være substans et eller annet sted. Siden innspillingen startet i Glasgow høsten 2009 gikk ryktene på høyoktan i britiske lesbemiljøer og media. Forventningene var skyhøye ikke minst på grunn av Harriet Braun som før har skrevet for suksesserier som «Attachements» (fra IT-miljø), «Mistresses» og «Hotel Babylon». Hun studerte drama ved universitetet i Bristol og har tatt studier i kreativ skriving. Som dramatiker har hun skrevet og satt opp skuespillet «Love Me Tender». Med en slik cv er hun en av de unge fremadstormende innen britisk fjernsynsdrama som ikke er noe å kimse av. Fjernsynsdrama er en av landets fremste eksportnæringer og selv en nisjeserie som «Lip Service» kan selges til mellom 40 og 60 land.

Det virkelige lesbelivet

Braun tror at hvis historiene og personene er sterke nok, kan de appellere til hvemsomhelst uten hensyn til legning, kjønn eller kulturell bakgrunn. – Jeg mener, jeg elsket «Six Foot Under», og jeg har ingen kjennskap til begravelsesbyråbransjen! Min kjærlighetshistorie, Frankie som kommer tilbake fra New York for å oppsøke eksen, er universell. Det var et vennskap som utviklet seg til kjærlighet – hvor ofte skjer ikke det – og dette med at man har en hang til å oppsøke fortida av ulike årsaker. Hvorfor gjør vi alle det? Det pirret min nysgjerrighet. Jeg tror ikke man må tilhøre en spesiell «gruppe» for å begripe tematikken. Rollefigurene lever ikke i en tv-boble, men i det virkelige liv. Dette er fortellingen om hvordan det er å være lesbe i dag, men samtidig om hvordan det er å være menneske i dag. Det var derfor serieskaperne valgte Glasgow som byen til «Lip Service».– I amerikanske serier arbeider de gjerne som servitører, men har like fullt råd til en diger leilighet på Manhattan. Totalt urealistisk. Hadde vi lagt handlingen til London, hadde alle bodd i en skoeske. I Glasgow fikk vi både storbyfølelsen og en situasjon der folk som bor som folk flest, kan relatere seg til. Harriet Braun er allerede i ferd med å skrive nye manuskripter (hemmelig!) og må nok finne seg i at «Lip Service» uansett kvaliteter kommer til å bli sammenlignet med «The L Word».– Ja, er det ikke rart? Hvem sammenligner «Seinfeld» med «Frasier»? Det er vanskelig å være objektiv, men jeg tror seriene utfyller hverandre. «L-Word» og «Lip Service» er to sider av samme sak på samme måte som at man faktisk kan ha to tanker i hodet samtidig. Hva som er den største forskjellen? Det regner mer i Glasgow! Lip Service starter på TLC Norge søndag 6. mars kl 22.30