Nye grøss fra Mats Strandberg

Den nye grøsseren av Mats Strandberg, «Hemmet», slippes 8. mai i Sverige og den ligger an til å bli en suksess, slik hans forrige roman, «Fergen»m, ble.

«Fergen», som kom på norsk i oktober i fjor, var en heisatur uten like om bord Finlandsfergen Baltic Charisma. På fergen måtte fyll, moro, dans og puling etter hvert vike for vampyrer – og de ble bare flere og flere ettersom timene gikk.

I boka «Hemmet» er åstedet flyttet på land og lagt til et eldrehjem. Bokas hovedperson heter Joel. Han flytter hjem til småbyen han vokste opp i for å ta seg av sin mamma som lider av demens. Joels mamma flytter inn på hjemmet Tallskuggan, hvor Joels barndomsvenninne Nina jobber. Alt er ikke slik det skal være på Tallskuggan og Joel og Nina må slå seg sammen for å redde mamma Monika, og ikke minst hverandre.

Allerede før «Hemmet» er sluppet på markedet kom nyheten om at filmrettighetene til boka er solgt. «Hemmet» skal bli spillefilm og i regissørstolen sitter Mattias Skoglund, kjent for filmen «Losers» fra 2013. «Fergen» skal også bli spillefilm og manuset til filmen har Strandberg skrevet sammen med Sara Bergmark Elfgren.

Mats Strandberg kan trygt kalles en suksessforfatter. På samme tid som utgivelsen av «Hemmet» er han også aktuell med siste bok i barnebok trilogien «Monstret», som han har skrevet sammen med Sofia Falkenhem. Siste bok i trilogien heter «Monstret och människorna» og serien har sikret de to forfatterne en nominasjon til prisen «Nordic Noir Thriller of the year» i kategorien Årets spenningsbok i aldersgruppen 6-12 år. Prisen deles ut i Visby på Gotland i august.

Skeive grøss

I anledning den norske utgivelsen av «Fergen» i oktober 2016, møtte Blikk Nett Mats Strandberg for å prate om skeive grøss og skeive horrorforfattere.

– Jeg elsker Clive Barker – og karakteren Dan i «Fergen» har visse likhetstrekk med Barkers Frank fra «Hellraiser», sa Strandberg til Blikk Nett.

Blikks utsendte og Mats Strandberg finner hverandre kjapt når navnet Poppy Z. Brite legges på bordet. Poppy Z. Brite fikk mange skeive fans med boka «Dead Souls» (1992).

– Jeg elsker «Dead Souls», sier Strandberg entusiastisk, og vi utveksler minner om de kule queervampyrene i New Orleans som tar dop og hører på Joy Division.

Vi kommer heller ikke utenom tidligere nevnte Anne Rice med tanke på vampyrer med queerfølelser.

– Anne Rice var stor for meg, spesielt da jeg var yngre. Det var også den tida da jeg virkelig behøvde queerinspirasjon og påvirkning. Jeg hadde aldri tidligere lest noe liknende, sier han om debutboka til Anne Rice, «Interview with the vampire» (1976).

Freddie og Elm Street

Strandberg forteller hvorfor akkurat skrekk- og horrorsjangeren appellerte til ham som ung mann.

– Skrekk har alltid vært en outsidervennlig sjanger. Selv om det skeive ikke nødvendigvis var så tydelig til stede, så forsto «vi» at det snakket til «oss». Det ble litt som et hemmelig håndtrykk, sier han og skjenker seg en stor kopp te. Det er klart for et tilbakeblikk.

– En av de mest skeive skrekkfilmene som noensinne er laget er jo «A Nightmare on Elm Street 2: Freddie’s Revenge» (1985). Den er jo super gay! sier Strandberg og legger til:

– Den ble også laget i ei tid da en åpen skeiv karakter ikke ville blitt godtatt.

I filmen møter vi Jessie, som plages av mareritt hver eneste natt. Virkelighetstro mareritt hvor han plutselig befinner seg i en homoklubb hvor han møter fotballtreneren sin. De to ender opp i dusjen på skolen hvor Jessie går – og takket være Freddie med knivhånden dør fotballtreneren en grusom død. Mye er skrevet om «A Nightmare on Elm Street 2: Freddie’s Revenge» og skeivheten som ligger og ulmer under overflaten. Usynlig for mange, men ikke for skeive, som for eksempel Mats Strandberg.

– Jeg liker at det skeive ikke er så åpenbart. Men det jeg har problemer med i filmer og tv-serier er «queerbaiting». Du vet når man bevisst lokker til seg et skeivt publikum med hint om skeive karakterer eller handling – og så blir det aldri noe av. Det synes jeg er en stygg taktikk.

Skeive vampyrer

Med fjorårets «Fergen» kastet Strandberg seg over en grøssersjanger han har hatt et tett forhold til siden han var ganske så ung; vampyrer. Her er det viktig å tillegge at Strandbergs vampyrer ikke er stereotype. Ei heller som vampyrene vi møter i tv-serier som «True Blood».

Vampyrene som dukker opp på Baltic Charisma, drives av et begjær og er nær sagt viljeløse – bortsett fra et par utvalgte vampyrer.

– Jeg elsker skrekk og har elsket det fra jeg var liten. En av de beste skrekkbøkene jeg har lest noensinne er «Dark Matter» (2010) av Michelle Paver. Det er en homohistorie som finner sted på Svalbard. Den er så bra, sier Strandberg til Blikk.

– Og så har vi jo boka «Låt den rätte komma in» (2004) av John Ajvide Lindqvist, som også ble filmatisert i 2008. De to barna i historien er queer. Selv elsket jeg filmer som «Fredag den 13.» (1980) fordi det alltid var sportsgutta og de populære jentene som ble drept først. De som klarte seg og overlevde, var utskuddene som ingen hadde tro på, sier Mats Strandberg fornøyd.

«Hemmet» av Mats Strandberg slippes 8. mai i Sverige på forlaget Norstedts.