Økning for Ungdomstelefonen
I 2014 innførte Ungdomstelefonen chat som ny kontaktplattform. Det tror lederen ved Ungdomstelefonen, Camilla Olufsen, er den primære årsaken til den store økningen fra 2014 til 2015. I 2015 opplevde Ungdomstelefonen en økning i antall henvendelser på 27 prosent sammenlignet med året før.– Chat har blitt en veldig populær måte å ta kontakt på. En stund var vi litt bekymret for at alle henvendelsene skulle gå rett over på chatten, men det har heldigvis ikke skjedd. Vi har fortsatt en økning på telefonen også, selv om chatteplattformen er størst, sier Olufsen. Det at chatten gjør det lettere for personen «på den andre siden» å ta kontakt, er en av hovedårsakene til at den har blitt så populær, mener hun.– Når du tar kontakt via chat så gjør du deg litt mer usynlig, litt mer anonym. Jeg tror det er mindre tiltak å ta kontakt over chat. Du slipper å forholde deg til en stemme i den andre enden. Vi ser også at det er flere på chatten som vil snakke om selvmordstanker, så det kan se ut til at de som sliter mest syns det er lettest å ta kontakt på denne måten, utdyper hun. Olufsen tror de digitale plattformene har mye av æren for at Ungdomstelefonen stadig blir mer synlig. Antallet likere på Facebook har skutt i været det siste året, samtidig som tjenesten får god drahjelp av Skeiv Ungdom, som via skoleprosjektene sine rundt om i landet snakker varmt om Ungdomstelefonen.– Med TV-programmer og en rekke artikler om trans det siste året, er media med på å belyse skeiv tematikk, noe som fører til at flere tar kontakt, sier hun.
Sex, seksuell orientering og identitet
Ungdomstelefonen er hundre prosent frivilligbasert og består av unge mennesker som jobber der ved siden av studier og annen jobb. Tilbudet er tuftet på et prinsipp om at «unge svarer unge». Den øvre aldersgrensen for å jobbe ved Ungdomstelefonen er 30 år. Det betyr imidlertid ikke at Ungdomstelefonen bare svarer på spørsmål fra unge mennesker.– Statistikken viser at flesteparten av dem som ringer inn er mellom 12 og 20, men vi har også en markant andel mellom 20 og 30 som ringer til oss. Noen er også yngre enn 12 og eldre enn 35. Vi svarer alle som ringer, men vi retter oss mot ungdom. Vi heter jo tross alt Ungdomstelefonen! Vi er nok mest på linje med og har mest å tilby de som er unge. Det er også en litt større andel som identifiserer seg som jenter enn gutter som tar kontakt, legger hun til. Tematikkmessig er det mye av det samme som går igjen i henvendelsene til Ungdomstelefonen. Et stort flertall har spørsmål knyttet til sex, forelskelse, seksuell orientering og identitet, forteller Olufsen.– Etter at Suss-telefonen ble lagt ned i 2014 så har vi fått mange flere henvendelser knyttet til seksuell praksis. Med tanke på at seksualundervisningen i skolen ikke er den beste, så er det mange som ringer inn og rett og slett lurer på hvordan man har sex, det være seg både homofil sex og heterofil sex, sier hun.
Tyngre tematikk
Olufsen forteller til Blikk Nett at Ungdomstelefonen også må håndtere tyngre tematikk, som psykiske problemer og mobbing. Hun er tydelig på at de som jobber ved Ungdomstelefonen ikke er fagpersoner, men godt skolert ungdom som er gode å snakke med om ulike temaer og som kan henvise videre ved behov.– Alle som jobber hos oss får god opplæring og kursing, men det er også viktig å få fram at vi ikke er profesjonsutdannede verken medisinsk eller psykososialt sett. Vi er ungdommer med ulik bakgrunn og fagkompetanse som hjelper andre unge. I noen tilfeller må vi sende ballen videre fordi innringeren har fagrelaterte spørsmål som vi ikke har nok fagkunnskap til å svare på, men det er også en del av jobben, bedyrer hun. Olufsen er usikker på om Ungdomstelefonen kommer til å bevege seg over i flere digitale plattformer som følge av økningen det siste året, men hun ønsker å øke vaktantallet og bemanningen for tjenesten.– Vi ønsker å bli så store som vi kan bli. Men det er klart at utviklingen må være bærekraftig og holdbar også, sier hun.
