Vil la homser gi blod

Publisert

– Det er på tide med en gjennomgang av kriteriene for hvem som skal kunne gi blod, sier AUF-leder Eskil Pedersen. I et leserinnlegg på nettsidene til avisa Glåmdalen tar to AUF-medlemmer til orde for at homofile skal få bli blodgivere. Kjersti Dreyer Sidselrud og Elisabeth Dreyer Sidselrud, medlemmer av AUF i Hedmark, skriver at de som AUFere er stolte av den rødgrønne regjeringens innsats som blant annet har ført til ekteskapsloven. Likevel mener de to at regjeringen må gå noen skritt lenger.«Stolte, men ikke fornøyde. Vi mener nemlig det er på tide at vi tar et skritt til ut i likestillingen, det er på tide at vi gir alle mennesker retten til å bli blodgiver uavhengig av seksuell legning», skriver de i leserinnlegget hos Glåmdalen. «Vi mener at det er på tide at Norge ser til Sverige, og lar også norske homofile få retten til å gi blod. Blodbanken gikk i fjor ut med en bekymringsmelding om at blodbanken har for lite blod og at de derfor trenger mer blod i blodbanken. Vi mener det er diskriminerende at noen mennesker ikke får lov til å gi blod og i enkelte tilfeller få lov til å være med på å redde liv, bare på grunn av hvem de forelsker seg i», står det i leserinnlegget som avsluttes med et krav om endringer i dagens regelverk. AUF-erne fra Hedemark får støtte fra AUF sentralt.– AUF mener at homofile må få gi blod. Det er et paradoks at mange grupper ekskluderes når det er mangel på blodgivere, og jeg mener at regelverket er foreldet, sier AUF-leder Eskil Pedersen til Blikk Nett.– Det er på tide med en gjennomgang av kriteriene for hvem som skal kunne gi blod. AUF er ikke det eneste ungdomspartiet som ønsker homofile blodgivere velkommen. I januar i år vedtok Sør-Trøndelag Unge Høyre at de ønsker at homofile skal få gi blod med begrunnelsen at kampen for et likestilt samfunn også handler om at homofile skal få kunne bidra til å bekjempe blodmangelen. Allerede i desember 2009 tok KrfU et liknende standpunkt og i et intervju med Dagbladet uttalte KrFU-leder og stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropstad at han anså utestengelse som en urimelig diskriminering av homofile.

Stigmatiserende regelverk

Ifølge GiBlod.no skal personer som har vært i situasjoner som kan gi økt fare for smitte med hiv eller hepatitt ikke gi blod. Nettsidene til Blodbanken er mer spesifikk i oversikten over hvem som ikke skal gi blod.«I Norge kan menn som har sex med menn ikke være blodgivere. Årsaken er at menn som har sex med menn, som gruppe betraktet, har økt risiko for å bli smittet med HIV og hepatitt. Ved nysmitte går det noe tid før man får utslag på virustester, slik at testing ikke garanterer mot smitteoverføring med blod.» At menn har sex med menn er bare en av mange grunner for å bli diskvalifisert som blodgiver. Det opereres med karantene for enkelte sykdommer, eller hvis du har vært på ferie i et land med stor risiko. I tillegg vil all bruk av narkotika som injiseres eller sniffes gi permanent utelukkelse for blodgivning. AUF-lederen mener dagens regelverk er stigmatiserende.– Man skal selvfølgelig aldri gamble med sikkerheten i forhold til blodgivning. Men reglene vi har i dag er gammeldagse og relativt stigmatiserende, sier Pedersen.

Ingen kampsak

LLH har tidligere uttalt at de gjerne ser at Norge innfører lik praksis som Sverige på dette området, og at det må være risikoatferd som avgjør. Ikke det at man er homofil.– Det er den medisinske vurderingen som må gjelde når det handler om blodgivning, sier LLH-leder Bård Nylund til Blikk Nett. – Nå er det sånn at menn som har sex med menn er i en risikogruppe. Det betyr ikke at alle menn som har sex med menn har risikoatferd, men de tilhører en risikogruppe. Da må vi være inneforstått med at det er slik. Blodbanken opererer med en rekke risikogrupper, og menn som har sex med menn er den eneste risikogruppen som er permanent utestengt fra å gi blod. Alle andre risikogrupper har en karantenetid på seks måneder. Derfor mener LLH at det ikke burde være noe i veien for at den samme karantenetiden også skal gjelde for menn som har sex med menn. Kravet om å få lov til å gi blod står likevel ikke øverst på LLHs liste over kampsaker.– For LLH er ikke dette en hovedkampsak. Men det at en rekke ungdomspartier nå gjør dette til en sak er uttrykk for et ønske om gode holdninger overfor homofile. Og det er fint og noe LLH setter pris på, sier Nylund til Blikk Nett.

Blod til forskning

Helseutvalget har heller ikke retten til å gi blod som et prioritert arbeidsområde og mener at førsteprioritet må være sikkert blod.– Men det er fint at folk diskuterer dette. Det skurrer for mange og folk føler seg diskriminert og mistenkeliggjort, til tross for at de kanskje lever i et fast parforhold, sier faglig og administrativ leder i Helseutvalget, Rolf Angeltvedt. – Flertallet av homsene har ikke sex i det hele tatt. Det er et skapt bilde. Det er en oppfatning blant folk i forbindelse med hivepidemien av at homsene har så mye sex at det "ikke er rart at de blir hivpositive". Men virkeligheten er annerledes. Det er snakk om sårbare grupper som er utsatt for hiv. Og det er viktig å huske på at mange av disse nok ikke identifiserer seg som homo. De identifiserer seg som menn som har sex med menn. Det er også grunnen til at Blodbanken opererer med betegnelsen «Menn som har sex med menn». Det innebærer at homofile som gruppe ikke blir diskriminert som blodgivere. Det er sexen og overføringssituasjonen som avgjør om man utelukkes som blodgiver sier Angeltvedt.– Men i Sverige har de da avgjort at homser som ikke har sex med menn, og som har en negativ hivtest kan få gi blod. Men hva slags kampsak er nå dette egentlig?

– Er det ikke et rimelig ønske og krav at man skal få lov til å gi blod?

– Det er vanskelig å si. Men det er en diskusjon nå som handler om at det er mange institusjoner og forskningsmiljøer som trenger blod å forske på. Der kan homoene bidra. Hvis Blodbanken hadde laget en ordning så kunne homoene gi blod til forskning, og på den måten være en samfunnsressurs. Kanskje det kan gi folk selvbilde og selvtillit. Det er en spennende ide, mener Rolf Angeltvedt. AUF deler Helseutvalgets syn på sikkerhet.– Jeg er enig i at sikkerheten veier tyngst, men sikkerhet handler også om at det skal være nok blod og at sykehusene har tilgang på nok blod, sier Eskil Pedersen til Blikk Nett. – AUF mener ikke at dette er den viktigste frigjøringssaken, så der er vi på linje med Helseutvalget og LLH. Men jeg synes likevel det er grunnlag for en gjennomgang av regleverket for å se om det slik det er i dag sikrer bra nok tilgang på blod.

Powered by Labrador CMS