Pride Art
Kampen fortsetter
Søndag åpnet Pride Arts utstilling i Sofienberg Kirke i Oslo. Blikk traff noen av kunstnerne.
Inge Ås: «Steinharde kvinnfolk. Ås versus Vigeland»
– Jeg har tatt fotografier av en av Vigelands skulpturer som er to gamle damer og plassert meg selv i det. Det er en skulptur jeg har vært fasinert av siden 1973 og som jeg har tegnet, og sammen med Seriøsgruppa tatt foto av siden 1974. Tegningen av dem har vært brukt på plakater på kvinnehuset. Jeg har tatt bilder av meg selv sammen med disse gamle damene, et bilde som ung i 1974, og et som ble tatt i 2022 for nå er jeg jo nesten like gamle som Vigelands damer. Tittelen Ås versus Vigeland fordi at det er jo sånn det er, når man setter to kunstnere mot hverandre.
– Hva tenker du om Sofienberg Kirke som kulturhus?
– Skeivt kunst-og kultursenter, SKOKS, har jo ikke blitt til noe enda for det er usikkert hvor lenge vi får leie Sofienberg Kirke, men det jeg setter veldig pris på med Pride Art er at bidragene ikke juryeres. Alle kan være med. Det er en feiring av kreativitet, og det er plass for uenighetsfellesskap. Derfor kan også lesbiske feminister være med. Jeg kaller meg ikke skeiv. For meg er ikke det et vettug ord. Men Fredrick Nathanael og styret i Pride Art er svinaktig god på å få til noe, og så får vi se om det blir her eller et annet sted. Kulturhus er uansett bra å ha.
Tor Halvorsen aka T.H.E CREATOR: «Det kunne ha vært deg, det kunne ha vært meg…»
– Mitt bilde er et bidrag til den grusomme handlingen den 25. juni i fjor. Jeg har tatt et speil og fått en kompis til å skyte hull i det. Skoene er dedikert til de to som mistet livet, og rosebladene symboliserer minnemarkeringen. Men ikke bare mistet vi to vakre sjeler, men vi mistet også det glamorøse speilbildet av oss selv. Det er også en fortelling om Norge gjennom en tid der gullrammene på speilet symboliserer Norge med 1800-tallets kutyme og etikett. Betongveggen representerer vår tid med de kampene som har pågått siden 1970-tallet. Når alle sier at vi skeive ikke skal gå i tog glemmer man at kvinner har gått i 8. mars gått i tog siden 1970-tallet.
– Hva tenker du om Sofienberg Kirke som kulturhus?
– Jeg kaller meg jo også pastor Halvorsen så jeg er på rette plass. Det er et fantastisk bygg og mye flottere enn Jacob Kirken som er veldig nedstrippet.
Tore Winther Alvestad: «Gnist ut av mørket»
– Det er min første utstilling ikke bare her på Pride Art, men også i kunstverden. For meg har det ikke vært så viktig å vise fram arbeidet mitt, men å få være en del av det skeive kunstmiljøet.
– Hva tenker du om Sofienberg Kirke som kulturhus?
– Det er helt fantastisk, og man føler på fellesskapet og samholdet når man kommer inn her. Bildet mitt symboliserer at mørke og hat ikke vil stoppe kampen. Det vil alltid være en gnist av motstand, og det føler man på når man kommer inn her.
Gerd Brantenberg
– Det er så flott at Pride Art er her i Sofienberg Kirke. Jeg ble helt grepet da jeg så regnbueflagget henge nedover kirkeveggen. Jeg er selv medlem av statskirken. Først meldte jeg meg ut og så har jeg meldt meg inn igjen. Det er så flott at biskop Kari Veiteberg er med på åpne Pride Art. Det er mange flotte og kreative bidrag her. Det er ikke bare bilder og skulpturer, men også fotobøker litteratur og poesi. Man kan selvfølgelig spørre seg hva Pride Art er, og selv synes jeg det var flott å få synge de gamle lesbiske kampsangene sammen med Inge Ås.
Vår Brean Almås: »Light of my life»
– Jeg leste utdrag fra boken min som handler om forbudt kjærlighet, i det 21. århundre, det å være lesbisk og muslim.
– Hva tenker du om Sofienberg Kirke som kulturhus?
– Det er så rørende at et kirkerom kan huse en utstilling med skeive, det ikke noe man forventer i en kirke. Det er mange skeive som ikke har et forhold til religion eller sliter med det fordi de har opplevd så mye fordømmelse. Her har skeive tatt eierskap til kirken, og det synes jeg er flott. Jeg håper at Pride i år blir fylt med kjærlighet og at vi alle får lov til å elske uten å måtte gjemme oss.
Kjell Nordstrøm aka Baron von Bulldog: «Laundry 1, Laundry 2 & Laundry 3»
– Jeg er jo ikke veldig begeistret for at vi skal inn i kirkerommet, og derfor har jeg kalt utstillingen «Laundry», som symboliserer skittentøyvasken vi i alle år har hatt med kirken. Jeg har forgyllet jockstraps i bladgull slik at de ligner kirkens forgylte engler. Jockstrapsene er en påminnelse om at vi alle glitrer, og en hyllest til våre subkulturer fra S/M-miljøer til dragkulturen og det politiske ukorrekte i homokampen
– Hva tenker du om Sofienberg Kirke som kulturhus?
– Som sagt er jeg ikke veldig begeistret for kirkerommet. Vi har ikke vært invitert til denne festen tidligere så jeg er ikke fan av at vi skal nå være kirkens bestevenner. Men utstillingen er helt fantastisk, og det er også den dugnadsånden og samholdet, som har vært i arbeidet med å få alt på plass. Alle jobber gratis og er idealister, og det er Pride Art for meg.
