Jeanette Solstad. Foto: Helle Aasand.
Jeanette Solstad. Foto: Helle Aasand.

OUTing the Past

For første gang er Norge en del av den internasjonale festivalen OUTing the Past, som i 2019 arrangeres i til sammen 18 uliker byer i verden. OUTing the Past Bergen går av stabelen lørdag 16. mars og transaktivist Jeanette Solstad er en av foredragsholderne.

Publisert

For første gang er Norge en del av den internasjonale festivalen OUTing the Past, som i 2019 arrangeres i til sammen 18 uliker byer i verden. OUTing the Past Bergen går av stabelen lørdag 16. mars og transaktivist Jeanette Solstad er en av foredragsholderne.

Det er Skeivt arkiv som arrangerer OUTing the Past Bergen og på festivalen presenteres en rekke forelesninger med skeiv historie som tema.

OUTing the Past Bergen finner sted lørdag 16. mars på Bergen Offentlige Bibliotek og på programmet står:

• Elisabeth Lund Engebretsen, A brief history of Pride activism in Norway, 1969-2019. (Foredrag på engelsk.)

• Sverre Christoffer Guldberg, Gender unearthed: Exploring gender diversity in the Scandinavian Viking Age. (Foredrag på engelsk.)

• Tonje Louise Skjoldhammer, Offensive and Unseemly Behavior, prosecution of sex between women in the mid-eighteen hundreds in Norway. (Foredrag på engelsk.)

• Jeanette Solstad, Respecting Diversity. (Foredrag på engelsk.)

• Gary Chapman, The Rocky Twins. Norways outrageous Jazz age beauties. (Foredrag på engelsk.)

• Sigrid Sandal, Korleis vart det forvaltningspraksis å krevje irreversibel sterilisering for å anerkjenne riktig juridisk kjønn i Noreg fram til juli 2016? (Foredrag på norsk.)

• Siri Sunde, Kirken og kjærligheten. (Foredrag på norsk.)

– Jeg er kvinne

Da Jeanette skulle gjøre mann av seg, passet det perfekt å bli ubåtkaptein. Foto: Privat.
Da Jeanette skulle gjøre mann av seg, passet det perfekt å bli ubåtkaptein. Foto: Privat.

Hver kveld gjentok ubåtkaptein Jeanette Solstad mantraet for seg selv. For ikke å opphøre fullstendig ute på det åpne hav. Tekst: Linn Kristin Nordseth.

Det har vært en lang reise for transaktivist Jeanette Solstad. Helt siden hun var fire år gammel har hun kjempet for å få være seg selv. Etter mange års kamp som transaktivist i både Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN), Menneskerettsalliansen og Amnesty, kunne hun den 1. juli 2016 endelig slå i bordet med loven som gir henne og andre transpersoner muligheten til å skifte kjønn uten diagnose og medisinsk behandling. Nå er den tidligere ubåtkapteinen klar for å la andre ta over roret. For kampen er ikke over, ikke ennå.

Brakte skam over familien

Jeanette Solstad. Foto: Helle Aasand.
Jeanette Solstad. Foto: Helle Aasand.

Jeanette Solstad vokste opp i Ulsteinvik i Møre og Romsdal. I dag er Ulsteinvik en liten by. Den gangen, tidlig på femtitallet, var Ulsteinvik ei bygd med ca. 3500 innbyggere. Jeanette var bare fire år gammel da hun tok på seg jenteklær for første gang.

– Moren min sa til meg at det måtte jeg aldri gjøre igjen. Dette måtte jeg slutte med, hvis ikke kom hele familien til å gå under. Ja, så alvorlig var det. Slutte, det skulle jeg, men jeg bare fortsatte, sier Jeanette i et intervju med Blikk i august 2016.

Hun ble også avslørt da hun brukte morens øyenbrynssverte og leppestift, men det ble aldri et tema igjen. Likevel visste Jeanette at hun ville påføre familien en uopprettelig skade hvis hun ikke ga seg. Det var femtitallet i et nøtteskall. Hun tror ikke det hadde vært noe annerledes om hun hadde vokst opp i Oslo heller.

– Det var et resultat av tida jeg vokste opp i, sier hun. Som ungdom fortsatte hun å kle seg som kvinne, og en gang da hun var 15 år gammel ble hun avslørt. Hun var ute og gikk tur en fredagskveld da det kom en gjeng med unggutter etter henne.

– Jeg prøvde å jogge av gårde i skjørt og pumps, men en av de tok meg igjen, og jeg visste at hele bygda kom til å få vite det. Den kvelden vurderte jeg å ta livet av meg, og jeg sov ikke et sekund den natten. Men så bestemte jeg meg heldigvis for å ta en fight. Og da jeg neste kveld møtte på noen gutter fra bygda på kino og ble konfrontert med hva kompisene hadde sett, sa jeg til dem at de aldri måtte høre på fulle folk. Da tror jeg de oppriktig tvilte på det de hadde blitt fortalt, sier hun.

Tante med gitar

Jeanette Solstad. Foto: Helle Aasand.
Jeanette Solstad. Foto: Helle Aasand.

Under oppveksten var det kun én ting som gjorde at Jeanette klarte å beholde fatningen, og det var de jevnlige besøkene hos tanten som hadde gitar. Jeanette dro dit for å spille. Det var i alle fall det hun sa.

– Jeg brukte klærne hennes, og hun visste at jeg gjorde det, men hun sa aldri noe. Det holdt meg i vater. Som 17-åring flyttet jeg til Ålesund, og da kunne jeg kjøpe meg klær selv, men jeg var livredd. Det var da jeg bestemte meg for at jeg skulle inn i Sjøforsvaret. Jeg skulle rett og slett ”manne av meg” denne tendensen til å kle meg som en kvinne, forklarer hun. Hvis hun bare overså det nok, ble nok mann, så ville det gå over av seg selv.

Da hun falt pladask for en kvinne i begynnelsen av tjueårene, tenkte hun også at ekteskapet måtte være den perfekte måten å få bukt med det hele på.

– Når jeg gifter meg, så må det vel gi seg, tenkte jeg. Jeg giftet meg da jeg var 23 år gammel, uten å si noe til hun som jeg giftet meg med. Igjen skulle jeg slutte, jeg måtte jo det, men jeg klarte det ikke.

Det endte med at Jeanette bevisst la fra seg en sekk med kvinneklær i kjelleren, slik at kona skulle finne det. Men det gikk ikke helt etter planen, for da kona fant sekken, tenkte hun at John Jeanette hadde tatt livet av en kvinne og gjemt klærne i kjelleren.

– Hun trodde nok at jeg kom til å slutte hun også, men ekteskapet holdt ikke. Vi fikk 14 år sammen og en flott sønn, så det kom da også noe godt ut av det! Da vi skilte lag, bestemte jeg meg for at neste gang, da skulle jeg legge alle kortene på bordet fra dag én. Og det gjorde jeg da Kristin kom inn i livet mitt. Vi har nå vært gift i 27 år.

Levde et dobbeltliv

Da Jeanette skulle gjøre mann av seg, passet det perfekt å bli ubåtkaptein. I alle fall hvis det tok knekken på trangen til å kle seg som kvinne.

– Jeg levde et dobbeltliv og ble i perioder nødt til å fortrenge det. Men hver kveld før jeg la meg til å sove hvisket jeg til meg selv: ”Jeg er kvinne. Jeg er kvinne.” Det var mantraet mitt. I hverdagen gikk jeg så inn i mannsrollen at det ikke var noen som merket noe som helst. Jeg var aldri redd for å havne i en krigssituasjon, jeg var mer redd for at noen skulle finne kvinneklærne som jeg hadde låst inn i safen, bedyrer hun.

Det var ikke før i 2010 at Helsedirektoratet fjernet transvestittisme som diagnose fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Jeanette hadde derfor ikke noe annet valg enn å holde seg skjult fram til da.

– Jeg kunne ikke jobbe i Forsvaret og samtidig være talsperson for en psykiatrisk diagnose. Det hadde ikke vært forenlig. Den dag i dag er transseksualisme fortsatt en diagnose, men når du fjerner understellet, da er du plutselig frisk igjen. Det henger ikke på greip! Jeg vurderte behandling selv, men kom fram til at det ikke var riktig for meg. Jeg lever livet på min måte sånn som jeg ønsker det, og nå har vi jo endelig fått på plass loven som ble iverksatt den 1. juli 2016.

Det har aldri vært et spørsmål om ikke å kjempe for saken for Jeanette. Samtidig som hun har jobbet både for Foreningen for transpersoner i Norge, Menneskerettsalliansen, Stensveen Ressurssenter og Amnesty, har hun også vært et ansikt for transpersoner utad i en rekke medier. Det har tatt på, men det mest utfordrende på denne reisen var likevel det å fortelle det til sønnen.

– Sønnen min var 20 år gammel på det tidspunktet. Jeg hadde nettopp satt inn en annonse i Dagbladet fra FTPN, og så sa jeg til sønnen min at ”den annonsen, den er det jeg som har skrevet”. Med god hjelp fra Kristin la jeg alle kortene på bordet og fortalte hvordan livet mitt hadde vært. Da svarte han: ”Å pappa, pappa, alt hva du har greid” ... Nå bor han her i Oslo, og jeg har til og med fått to barnebarn. Alt er bare fint mellom oss.

Gir stafettpinnen videre

Direkte bekymret for framtida og kampen for transpersoner videre, det er hun ikke. Hun sluttet i Forsvaret i 1982, og for ni år siden pensjonerte hun seg fra jobben som statslos. Nå har hun også gitt trans-stafettpinnen videre til den kommende generasjonen.

– Mange er på hogget nå, og jeg er helt sikkert på at dette kommer til å gå greit uten meg i rolla som pådriver. Det har vært en utrolig reise og en fantastisk opptur med de to lovene som nå har kommet på plass i løpet av to og ett halvt år. Da tenker jeg selvfølgelig på diskrimineringsvernet for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk fra 1. januar 2014, og retten til selvbestemt endring av juridisk kjønn.

– Samtidig er det viktig at vi ser ut i verden, til Putin som sier at transseksuelle ikke kan kjøre bil, til flere stater i USA hvor transpersoner i praksis nektes å benytte offentlige toaletter, og til land hvor vold, fengsling og drap er hverdagen for transpersoner. Der må norske politikere kjenne sin besøkelsestid og legge press på myndigheter i land som nekter å innse at dette er klare brudd på menneskerettighetene, sier hun.

Møt Jeanette Solstad og en rekke forskere og foredragsholdere på OUTing the Past Bergen.

Lørdag 16. mars, OUTing the Past Bergen, kl. 11-16, gratis, Bergen Offentlige Bibliotek, Strømgaten 6

Les mer om festivalen OUTing the past: outingthepast.org.uk

Info: OUTing the Past Bergen på Facebook