Når jeg summere opp hvilket ord jeg hørte oftest under Skeive dager, hvis man da ser bort fra «øl» og «cava» selvfølgelig, må det være «slikkelapp».

Det var nok fordi denne ennå eksotiske duppedingsen ble delt ut gratis, og det må ha vært i en større skala og med mer nitid alvor enn før, fordi hvor jeg enn gikk hørte jeg det…bla, bla mumle, slikkelapp….mumle, mumle…knis… slikkelapp. Se på denne…Vet du hva jeg fikk?…Hvilken smak har din…osv

Homser og lesber kom trekkende med og refererte til og fniste og viftet og smakte på slikkelapper med jordbær og vaniljesmak.
Sånn sett kan man si at slikkelappen var på alles lepper. Men om de havnet på de leppene de er beregnet på er uvisst. I Helseutvalg-sammenheng vet jeg derfor ikke om all pr er god pr. Likevel…bevisstheten rundt gummiduken ble jo økt?!

Sikre «Sleikere»
Og det at slikkelappen blir satset på i nesten samme grad som kondomer er jo en slags likestilling. At slikkende seksualitet blir tatt på alvor, og at da i stor grad lesbene blir regnet med som pulende og smattende mennesker som må passes på og minnes på å ha sikker sex. (Jeg vet at slikkelapper kan brukes av alle seksualiteter og både foran og bak, men jeg begrenser meg for ordens skyld til det Sametingspolitiker Isak Mathis O. Hætta en gang i tiden kalte sleikere). At faktisk ting kan bite på oss også. Men med all ståheien i tankene har vi ennå ikke kommet i nærheten av at en teltduk av en slikkelapp er en naturlig del av innholdet i håndvesken eller by-outfiten.

Der det i den glade homosolen blafret i slikkelapper med jordbær og vaniljesmak, var det som om halve Pride Park skulle sittet og blåst opp kondomer. Og det er vi vel litt forbi?
Kan hende vi er dumme, og ikke ser seriøst på noe vi burde sett seriøst på. I deler av USA f. eks er mentaliteten en annen. Der er sikker sex et selvfølgelig tema for slikkende lesber. Dog tror jeg ikke slikkelappen ble innført med et navn i samme sjanger.

Vent, vent, har du…?
Det er gøy med slikkelapp. Hehe…Slikkelapp. Men det er ikke sexy.
Jeg er helt for å finne norske ord istedenfor å bruke kliniske engelske. Men slikkelapp? Det kan jo aldri bli bra. Jeg ser for meg en het situasjon, to kvinner som river og sliter klærne av hverandre. Ruller rundt i en svett knute av sulten hud. Og i det den ene kysser den andre nedover magen til den andre fryser situasjonen:
Vent, vent…har du slikkelapp?
Eller den mer offensive som tar tyren ved hornene, eller kua ved jurene, før problemet har oppstått.
Jeg har med en slikkelapp. Den skal vi klistre fast over din vagina og så skal vi kose oss.

Vaginell burka
Da gir jeg Lisa Tønne rett i de refleksjonene hun hadde rundt tematikken i Pride teltet. Skal det hete slikkelapp, skal søren meg kondom hete noe åndssvakt som kukrull også. Eller knullerull.

Dessuten er en slikkelapp enorm. En diger vaginell latexburka. Og når du klistrer den på, NB Ikke strekk den! understreker bruksanvisningen, ser det ut som muselusken har gått rett inn i en sotet glassdør. Med flatklemt fjes forestiller jeg meg at hun sier «shhcorry…jeg hrer ik hffva du sier, jeg hr slkklpp på».

Du kan drepe noen med en slikkelapp. Eller binde den rundt halsen og leke at du er superhelt med flagrende kappe. Kanskje noe for Homofile og barn? Gjenbruk på pikniken i Frognerparken?
Og jeg skjønner at jeg skal ta slikkelapp på alvor. At sikker sex er viktig, selv om vi lesber åpenbart føler at ingen ting biter på oss. Samtidig er det en grunn til at den ikke stadig vekk har dukket opp i L-word.

Svømmeknappen
Slikkelappen har et imageproblem. Og det er løgn det der med at «navnet skjemmer ingen». Selv om selve innretningen sikkert bør være liv laga, tror jeg ordet «slikkelapp» må dø. Eventuelt kan det reise seg fra asken som Fugl Fønix i en annen form?
Jeg tillater meg et tankeeksperiment. Tenk om slikkelapp ikke var et latexflak med dårlig sikt og emmen bismak. Hva om navnet i stedet beskrev et slags kvalitetssikrende sertifikat. En svømmeknapp for antall mestrede lengder i livets plaskende bassenger. Eller et politiskilt, blankt og skinnende. Et bevis for dristighet og kvalifisert pågangsmot i tjenesten. Som man kunne vippe cocky og sensuelt ut fra noe som liknet en lommebok i lær mens vi skjelte utfordrende ut over kanten på solbrillene. Eller bare det diskrete blinket i metall fra innerlomma i den kroppsnære skinnjakka, vist fram et kort sekund ved en bardisk. Som klippet ut av en krimserie hvor de kvinnelige etterforskerne trekker raskere enn sin egen skygge og har trange bukser og høyhælte pumps, selv ute i felten. For på den måten å si:

Som du ser så har jeg «lappen».
Deretter kunne de mest høyfrekvente av oss, som eventuelt mente at en ekstra spiker i kista og agnbit på kroken var nødvendig, peke talende ned på «skritt-telleren» i bukselinningen.