Paret i Berlinerpoplene

I november kan teaterpublikum oppleve noe så sjeldent som et vellykket homsepar på scenen. Øyvind Brandtzæg og Jan Erik Berntsen spiller kjæresteparet Erlend og Krumme når Trøndelag Teater setter opp Anne B Ragdes suksessroman «Berlinerpoplene». – «Å gud, der er Krumme!», sa Anne B da hun så meg. Jeg har lagt på meg 20-30 kilo de siste årene, så jeg er blitt så tjukk at jeg får helt andre typer roller enn da jeg var syltynn, forteller Jan Erik Berntsen. – Jeg tror både forfatteren og teatersjef og instruktør Otto Homlung tenkte ganske tidlig at jeg ville passe som Erlend. Det er jeg takknemlig for. Som skuespiller er dette rett og slett en genial rolle å ha, sier Øyvind Brandtzæg entusiastisk. Erlend er den yngste av de tre brødrene fra gården på Byneset og den som har klart seg best. Han flyktet fra barndomshjemmet for 25 år siden, og lever nå et upper class-liv i København sammen med Krumme, eller Carl Thomsen som han egentlig heter. De to mennene har vært sammen i tolv år. – De er et urbant radarpar. Erlend er en høyt skattet vindusdekoratør som jobber når han selv vil, og Krumme er redaktør i BT og Erlends trygge havn. Dette er det eneste forholdet i stykket som er rent og uproblematisk. De har en enorm kjærlighet til hverandre og til vennene sine, mener Brandtzæg og Berntsen. Seksuelle forberedelser Ifølge Brandtzæg er Erlend en rebell. Han har tatt et grusomt oppgjør med foreldrene sine, og dette preger ham mye mer enn at han er homo. – Det er viktigere for meg hva slags forhold han har til mora si enn hvilke seksuelle preferanser han har. Erlend har kuttet alle bånd, og prøver å finne identiteten sin i det frie livet i byen, som inkluderer å kunne leve ut homofilien. Skuespillerne er enige om at homofobi og trangsynthet er viktige temaer i historien. Og skam. – Dette fenomenet tror jeg er spesielt ille i Norge. Vi har hatt en så sterk pietisme i dette landet, en redsel for det ukjente, hevder Brandtzæg. Som heterofil har han hatt noen ekstra utfordringer i forberedelsene til rollen. – Det er vanskelig å lære seg å se på en annen mann som et seksuelt objekt. Det er så fremmed for meg, og det blir nok like unaturlig som for en homse å se på ei dame. Men jeg har begynt å se meg rundt og prøve å finne ut hvem som er kjekke og så videre. For Jan Erik Berntsen er ikke dette noe problem. Han er bifil, og har vært i lange forhold med både kvinner og menn. – Og nå bor jeg med en ung, indonesisk mann på noenogtretti, så det blir nesten det samme. – Jeg skulle ønske jeg var bi. Dobbelt så stort marked, jo! Jeg er sur på Jan Erik for det der, jeg er misunnelig på alle biseksuelle, flirer Brandtzæg. Iakttakelse i smug Da Brandtzæg begynte å jobbe med rollen, trengte han noen konkrete referansepunkter i virkeligheten. – Ja, men det var stort sett homsekompiser av meg som ikke visste at de ble iakttatt. Og så er jeg jo heldig som spiller mot Jan Erik, som kjenner mye dypere til dette her enn jeg gjør. Ingen av skuespillerne skjønner påstandene enkelte har kommet med om at Ragde har laget en stereotyp og overdrevet homoframstilling med Erlend og Krumme. – Jeg har mange homsevenner som gjør mye ut av seg. Men det er litt for å provosere også. «Her er jeg», på en måte. Man er den man er. Men det er klart man blir litt smittet av miljøet, sier Berntsen. – Men slik jeg tolker det, så er ikke Erlend miljøskadd, han er født sånn. Han er jentete og feminin, men ingen skrulle. Han har estetiske interesser og er flink til å snakke med folk. Jeg er også ganske feminin, sier Brandtzæg. Kjærlighet på scenen Berntsens Krumme skal snakke dansk i stykket. Brandtzæg skal på sin side snakke dansk først og ende opp som bynesing til slutt. – Erlend har bodd over tjue år i Danmark, så selvfølgelig snakker han perfekt dansk. Hva jeg skal gjøre med språket, har vært det vanskeligste med hele rollen. Han kan jo ikke plutselig bli trønder, for det ville tatt fokus vekk fra det som ellers skjer i scenen. Men nå har vi løst dette, sier Brandtzæg hemmelighetsfullt. Billettene til forestillinga på Trøndelag Teater ble revet bort over en måned før urpremieren, og det er for lengst satt opp ekstraforestillinger. Skuespillerne vil ikke røpe for mye om hvilke valg som er tatt på veien fra bok til scene. – Det tar ti timer å lese ei bok og to timer å se et teaterstykke, så det må jo komprimeres. Når det gjelder Erlend og Krumme, så er det relasjonen mellom de to som er vektlagt, historien om kjærligheten dem imellom. Men både i boka og stykket er det jo ei grunnhandling og en grunnhendelse. At mora til de tre brødrene dør, blir katalysatoren for det andre som skjer og de opprullingene som kommer, forteller Brandtzæg. Begge gleder seg til å sette i gang med forestillingene. – Det er virkelig to fantastiske personer, dette her, og det er en god historie. «Berlinerpoplene» Trøndelag Teater, Trondheim Urpremiere 4. november, spilles til 13. februar Regi: Otto Homlung. Med: Harald Brenna, Trond-Ove Skrødal, Øyvind Brandtzæg, Ragnhild Sølvberg, Jakob Margido Esp, Jan Erik Berntsen, Tone Mostrøm m.fl.