Parodifinale i Bergen
Lørdag 24. april er det Parodi Grand Prix-finale, og sjefen sjøl, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, deltar selv i år. I år er det 50 år siden Norge deltok i Melodi Grand Prix for første gang. Det vil merkes ikke bare i den store finalen i mai, men også nå til helgen når den store finalen i Parodi Grand Prix går av stabelen i Grieghallen i Bergen.– Det betyr at det vil bli både en reise gjennom norsk Grand Prix-historie og allsang til norske Grand Prix-klassikere, sier produsent Kristian Nicolai Stakset-Gundersen til Blikk Nett. Det er 6. gangen Parodi Grand Prix arrangeres og i disse årene har konkurransen vokst og nivået på bidragene blir bare bedre og bedre. Det er en utvikling Stakset-Gundersen ser på med skrekkblandet fryd.– Faren etter hvert er at nivået nå er så høyt at mange vegrer seg for å bli med. Det er synd. Men jeg håper vi skal klare å løse den floken, sier han og lanserer en løsning. – I år er jeg med som artist selv, men jeg har ikke sangstemme i det hele tatt. Jeg er fullstendig tonedøv, sier han og forteller at han stiller sammen med to kompiser som gruppen Jukka, Pekka og Jaripekka og Finlands bidrag fra 1977, «Lapponia». Til tross for sitt handikap som tonedøv må trioen ha gjort noe riktig under kvalifiseringsrunden.– Det er et ordentlig nummer altså, og det syntes tydeligvis juryen også, siden de sendte oss videre, sier han. Hele 11 bidrag deltar i finalen i Peer Gynt-salen lørdag 24. april og tradisjonen tro når det gjelder Parodi Grand Prix er det en god blanding av både kjønn og legninger.– Selv om det er homomiljøet i Bergen som er drivkraften bak Parodi Grand Prix, så merker vi at det blir flere og flere heteroer både på scenen og blant publikum. I år er omtrent halvparten av deltagerne hetero. I takt med utviklingen blir artistene stadig mer kreative år for år. Det kan by på problemer.– Der følger vi utviklingen til Melodi Grand Prix. Der var man inne på tanken å lage regler for hvor mye stæsj man kunne ha på scenen. Det tar tid å rigge om, og for Parodi Grand Prix var fjoråret spesielt. Det tok helt av, sier Stakset-Gundersen og legger til at han synes det er imponerende å tenke på hvor mye krefter og tid som brukes av artistene.
