I august for 20 år siden kunne de første homsene og lesbene i landet inngå partnerskap med Stortingets velsignelse. Homobevegelsen satte i 1988 ned en partnerskapsgruppe for å få vedtatt en lovregulering av homofilt samliv. Gruppas medlemmer var Anne Margrethe Lund, Karin Enderud, Mette Sørensen, Nils Riedl, Anne Holøien, Torstein Tranøy og Kjell Erik Øye, som representerte Fellesrådet for Homofile Organisasjoner i Norge og Det Norske Forbundet av 1948, som senere ble til LLH. – Vi var veldig optimistisk da vi startet. Da Danmark fikk sin partnerskapslov i 1989, tenkte vi at Norge ville følge etter innen et år. Slik gikk det ikke. Vi lærte at lovarbeid tar tid. I tillegg hadde vi et stortingsflertall, de fleste politiske partiene og folkeopinionen mot oss. Men i et historisk perspektiv så tok det likevel bare fem år å få en lov som i seg selv var revolusjonerende, sier Mette Sørensen til Blikk Nett. Det borgerlige flertallet i Justiskomiteen hadde avvist å knytte en regulering av homofilt samliv opp til partnerskapsloven, dette medførte en intens lobbyvirksomhet for partnerskapsgruppa. 21. mars 1991 ble Aps forslag om å oversende lovforslaget til regjeringen for videre behandling endelig vedtatt i Odelstinget - takket være tre utbrytere fra borgerlig side. Partnerskapsgruppa hadde jobbet og lobbet gjennom fem år da partnerskapsloven endelig kunne tre i kraft 1. august 1993. Men før den tid jobbet krefter mot loven. Folkeaksjonen mot Partnerskapsloven ble dannet i 1992 med det formål å stanse innføringen av Partnerskapsloven i Norge. Organisasjonen ble ledet av Ivar Belck-Olsen. Andre forgrunnsfigurer var biskop Odd Bondevik, KrF-politikeren Gunnar Prestegård og daværende Dagen-redaktør Finn Jarle Sæle. Aksjonsgruppas medlemmer bestod for det meste av kristne med et konservativt livssyn. – En av tingene jeg tenker på ganske ofte, og som var veldig alright å oppleve, var at folkeaksjonen mot partnerskapsloven og den voldsomme kristenkonservative mobiliseringen gjorde noe med folkeopinionen. Motstanden snudde stemningen slik at folk var for partnerskapsloven. Veldig mange klarte ikke å identifisere seg med den voldsomme motstanden, selv om mange av dem nok ikke syntes en partnerskapslov var en god ide. Folk flest er ikke så hardnakket imot at folk skal få lov til å leve gode liv, sier Sørensen til Blikk Nett.
En klar seier
Da partnerskapsloven ble vedtatt av Odelstinget var det med et klart flertall. Med 58 stemmer for og 40 mot ble motstanderne av loven feid av banen. Men motstanderne hadde vært klar i sin tale. Solvei Sollie i KrF mente loven ville fremme utbredelsen av «homoseksuell kultur». Det vil ikke norske foreldre akseptere, mente Sollie. Finn Thoresen, utbryter fra FrP, på sin side hevdet at «homofile ekteskap fører ikke til liv, men bare til død, som alt annet sosialistene driver med». – Slike utsagn er helt forferdelig å høre. Hvis man tar det til seg som person er det jo helt grusomt. Men hvis man ser det i et politisk perspektiv så var det nettopp sånne utsagn som var med på å snu stemningen i befolkningen, sier Sørensen til Blikk Nett. Høyres Jan Tore Sanner var først positiv, men endret syn og stemte mot partnerskapsloven. Da Blikk intervjuet Sanner i 2003 hadde han nok en gang endret syn.«På den tiden var jeg sterkt i tvil, men i dag er jeg helt klart tilhenger. Loven fungerer utmerket», sa Sanner til Blikk. – Det beviser det vi i partnerskapsgruppa hadde sagt hele tiden: at partnerskapsloven var viktig også med tanke på holdningsendring i samfunnet. Man lot loven gå foran folkemeningen. Ved siden av at partnerskapsloven ga oss muligheten til å inngå partnerskap, så bidro den også til å endre folks holdninger. Partnerskapsloven la også et godt grunnlag for at vi fikk ekteskapsloven. Uten partnerskapsloven, ingen ekteskapslov. Det er jeg overbevist om, sier Mette Sørensen.
Historisk dag
Fredag 6. august 1993 entret Karen-Christine Friele og Wenche Lowzow sammen med fire andre par Munch-salen i Oslo Rådhus for å inngå partnerskap. Parene ble møtt av presse, jublende homoer og håndfull demonstranter fra Jan-Aage Torps Seierskirke Fra innføringen i 1993 og ut 2006 ble det ifølge Statistisk Sentralbyrå inngått 2 494 partnerskap i Norge; 1 395 mellom menn og 1 099 mellom kvinner. 2006 var det første året det ble inngått flere partnerskap mellom kvinner enn mellom menn.
– Hva er neste milepæl for homobevegelsen?
– Det er vanskelig å plukke en enkeltsak. Men jeg synes det er viktig med internasjonalt arbeid, og jeg synes LLH gjør en god jobb på det feltet ved å eksportere likeverd og rettigheter. I Norge har vi fortsatt en jobb å gjøre i skoleverket, dessverre. Da tenker jeg spesielt på barne- og ungdomsskolen hvor vi vet at «homo» fortsatt er et av de mest brukte skjellsordene, sier Mette Sørensen til Blikk Nett.
