Påsken er den store krimboksesongen. Men det går fint å lese bøker i andre sjangere også. Blikk Nett anbefaler selvsagt krim, men også lesbisk tegneserie og Armistead Maupins bok om Anna Madrigal.
Familiekrim
Tom Rob Smith er en ny skeiv stjerne på thrillerhimmelen. Han er sønn av en svensk mor og en engelsk far og han begynte å skrive i ung alder, og siden ble det litteraturstudier ved St. John's College i Cambridge. Debutromanen Child 44 kom i 2008, er nå oversatt til 36 språk og har kapret utallige priser. Året etter kom Secret Speech, mens Agent 6, en thriller som avslører de nådeløse premissene som spionvirksomheten i Sovjet og USA var basert på, kom i 2013. I sin nye krimbok legger Tom Rob Smith handlingen til Skandinavia. Hovedpersonen Daniel får en telefon fra sin far som kan fortelle at moren har rømt fra sykehuset hun lå på etter at hun hadde et sammenbrudd. Daniel pakker kofferten og setter kursen mot Sverige. Men så får han en telefon fra sin mor – som kan fortelle at alt faren fortalte han er løgn. Hun forteller Daniel at hun ikke er gal og at hun derfor sjekket ut av sykehuset. Nå er hun på flukt fra Sverige og ber Daniel møte henne på Heathrow.Daniel vikles inn i løgner, grusomme forbrytelser og konspirasjoner som involverer han egen far. The Farm er ennå ikke å få i norsk utgave.
Et år i kvinnefengsel
Historien i Netflix-suksess «Orange is the New Black» (OITNB), er basert på memoarene til Piper Kerman. I serien heter hun Piper Chapman (Taylor Schilling), og er en velutdannet middelklassekvinne i hippe Brooklyn som opplever at fortida innhenter henne i en ti år gammel narkosak. Piper, som nå er forlovet med Larry Bloom (Jason Biggs), må fortelle om sin fortid som lesbisk, og om den ene gangen hun smuglet en koffert stappfull av penger for ekskjæresten Alex (Laura Prepon). Serien handler om hennes 15 måneder i kvinnefengselet Litchfield. Kermanns biografi «Orange is the new Black: My Year in a Women's Prison» ble utgitt for første gang i 2010. I fjor sommer lå den igjen på New York Times' og USA Todays bestselgerlister og senere også på topp på biografilista til Amazon.com også. Kerman er i dag gift og har en sønn på to år, jobber som informasjonskonsulent, og hjelper tidligere innsatte gjennom organisasjonen Women's Prison Association. Boka til Piper Kerman har nå kommet på norsk med tittelen «Mitt år i et kvinnefengsel». Fargen. Det er også planlagt en sesong to av serien, med premiere i løpet av våren.
Gjensyn med Anna Madrigal
Armistead Maupin heter forfatteren av bokserien «Tales of the City». Maupins hovedkarakter var Mary-Ann Singleton, en sekretær i 20-årene som kom til San Fransisco med buss fra Cleveland, Ohio. Hun var grønn, men modig. Firkantet, men desperat etter «å sette tenna i lotusblomsten», som hennes nye Tennyson-inspirerte husvertinne, Mrs. Madrigal, så elegant observerte. Matriarken Anna Madrigal drev leilighetskomplekset på 28 Barabary Lane, i byens bohemske Russian Hill. Der bodde romanens hovedkarakterer i et samhold, et slags hjem for de utstøtte. Hun var så mangt; sjal og jointer, mysterier og visdom, fasinerende melankoli og gripende tristhet. Hun var belest, sjefete og mens hun småpratet med sine elskede planter, putret lammesteken videre i ovnen. Hun var også født som gutt. Den sentrale homoseksuelle karakteren var Michael «Mouse» Tulliver. Han ønsket kjærlighet og ekteskap, en engelsk professor med albuelapper og stor pikk. Han lengtet etter å nå «Ikea-stadiet» og med sitt store hjerte, gjentatte skuffelser, usikkerhet og ivrighet, var han den karakteren som flest homoseksuelle identifiserte seg med. Han var «oss». Armistead Maupin har i alt skrevet ni romaner i «Tales of the City»-serien:«Tales of the City» (1978), «More Tales of the City» (1980), «Further Tales of the City» (1982), «Babycakes» (1984), «Significant Others» (1987), «Sure of You» (1989), «Michael Tolliver Lives» (2007), «Mary Ann in Autumn» (2010) og 21. januar i år kom «The Days of Anna Madrigal», som den siste og avsluttende boka i serien, ifølge forfatteren selv. Boka gikk rett opp på 3. plass på Independent bestselgerliste og på 7. plass på New York Times tilsvarende liste. «The Tales of the City»-bøkene er oversatt til ti språk (ikke norsk) og er solgt i mer enn seks millioner eksemplarer.
Blå er den varmeste fargen
Julie Marohs tegneserieroman Blue Angel var utgangspunktet for filmen Blå er den varmeste fargen, suksessfilmen som vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes i 2013. Historien følger Clémentine, en helt vanlig tenåring med familie og venner. Hun blir sammen med en av de kjekkeste guttene på skolen, men klarer ikke å gjengjelde følelsene hans, og slår opp. Da hun blir med sin homofile kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret på en lesbebar, snus hele livet på hodet. Blå er den varmeste fargen er en varm og sår tegneseriefortelling om lesbisk kjærlighet og tenåringers kamp for å akseptere seg selv. Boken har vunnet en rekke utmerkelser, blant annet publikumsprisen ved Europas største tegneseriefestival i Angoulème. Før Blå er den varmeste fargen har franske Julie Maroh gitt ut tre tegnede novellesamlinger, og i fjor kom tegneserieromanen Skandalon. Den utgis på engelsk i løpet av 2014. I tillegg har hun bidratt til flere samarbeidsutgivelser, blant annet 40 designere mot homofobi i forbindelse med protestene mot homofilt ekteskap i Frankrike. Blå er den varmeste fargen er gjennombruddsromanen til Maroh. Den tok fem år å fullføre, og på nettsiden sin skriver hun at hun lagde tegneserien for å normalisere synet på homofil kjærlighet.
