Blikk brøt god presseskikk

Blikk publiserte to leserinnlegg som var kommentarer til en reportasje i Verdens Gang (VG). VG hadde omtalt en gutt med kjønnsinkongruens, og hvordan dette påvirket relasjonen til moren. I et av leserinnleggene ble forholdet mellom mor og sønn blant annet beskrevet som «psykisk uhelse forkledd som moderlig omsorg».

Klager:

Den omtalte moren opplevde leserinnleggene som en krenkelse, spesielt omtalen av hennes morsrolle i det første leserinnlegget. Det var et angrep på hennes personlige integritet, og forsøkte «å delegitimere» hennes erfaringer, argumenterte hun. Innlegget inneholdt feilaktige, stigmatiserende påstander om private forhold, og hun burde fått mulighet til å svare på angrepet samtidig, anførte klager.

Mediet:

Blikk innrømmet at god presseskikk kan være brutt. Avisen var åpen for at klager burde vært gitt muligheten til å svare på anklagene før publisering. Blikk innrømmet også at redaksjonen kunne vist mer omtanke overfor klager. Avisen fjernet på eget initiativ flere setninger i det første leserinnlegget etter å ha mottatt PFU-klagen. Samtidig understreket Blikk at det er en del av avisens samfunnsoppdrag å løfte frem skeive stemmer i debatten. Innleggene handlet ikke først og fremst om klager, men om VGs artikkel og «transnegativt språk», fremholdt Blikk.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at saken gjelder en debatt i kjølvannet av en reportasje om sensitive familieforhold i VG.

PFU har stor forståelse for at klager opplevde leserinnleggene som en belastning. Selv om man må akseptere debatt og kritikk, betyr det ikke at Blikk i dette tilfellet var fritatt ansvaret for å ta hensyn til klagers situasjon. PFU minner om at presseetikken krever at mediene skal vise ekstra hensyn til sårbare kilder.

Utvalget merker seg at leserinnleggene inneholdt kritikk som var rettet mot klagers morsrolle. Slik PFU leser det første innlegget, ble klager negativt karakterisert som mamma, blant annet basert på helseopplysninger som hun hadde vært åpen om i den tidligere reportasjen. Også det andre leserinnlegget inneholdt en rammende karakteristikk av manglende kjærlighet fra henne som mor.

Rett til å forsvare seg

Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14 krever at den som utsettes for sterke, faktiske beskyldninger, får muligheten til å forsvare seg samtidig som anklagene publiseres. PFU

forstår at klager mener hun burde fått en slik mulighet, da leserinnlegget var et sterkt angrep på henne.

PFU noterer seg samtidig at angrepet bar preg av å være subjektive karakteristikker fremfor faktiske, etterprøvbare beskyldninger. I slike tilfeller er det som regel tilsvarsretten som gjelder, jf. VVP 4.15, og PFU merker seg at klager ble tilbudt å komme til orde i etterkant. Utvalget påpeker imidlertid at kritikken i dette tilfellet var spesielt kraftig, fordi det det var rettet mot klager på et personlig plan.

Privat karakter

Leserinnleggene kommenterte en historie som hadde privat karakter. PFU understreker at mediene skal være varsomme i omtale av private forhold; de skal respektere folks privatliv, jf. VVP 4.3. PFU merker seg samtidig at hun hadde fortalt sin historie til VG. PFU påpeker at det er ikke nødvendigvis er brudd på god presseskikk å omtale private forhold som det allerede er blitt utvist åpenhet om.

Saklighet og omtanke

Like fullt konkluderer PFU med at leserinnleggene var et presseetisk overtramp overfor klager. Blikk var i sin fulle rett til å løfte frem debatt om saken, og det sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken handler om måten det ble gjort på.

Utvalget viser til VVP 4.1, som krevet at mediene viser saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Leserinnleggene var et unødig personangrep som manglet nødvendig omtanke for den familiære relasjonen. Bruddet forsterkes av sakens private karakter og redaksjonens manglende kontakt med klager før publisering.

PFU merker seg at Blikk har slettet noen av karakteristikkene i etterkant, men det veier ikke opp for det opprinnelige overtrampet. 

Blikk har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.1.

Oslo, 19. juni 2024 

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Tove Lie