To brødre som ikke er brødre

Begge to har jobbet med transaktivisme i mer eller mindre ti år. Når de ikke lager podkast, går fritida deres med til å skrive kronikker og bidra i samfunnsdebatten. Dermed er tematikken i podkasten noe som ligger nært begges aktivisthjerter.

– Jeg og Aleksander snakker veldig mye om kjønn, og så tenkte jeg at hvis folk hadde kunnet høre hva vi snakker om, så ville det ha løst masse. Det hadde gjort verden til et bedre sted, forteller Espseth om hvordan tanken om å lage en egen podkast oppsto.

Den deres handler, ganske selvsagt, om transfolk i Norge. Og er laget av og for transfolk. De anslår at det har cirka 2000 faste lyttere.

– Vi hadde lyst til å lage en podkast som kan være nyttig for andre transfolk i Norge. Der vi kan snakke, og ha en samtale om kjønn. Der man ikke må begynne helt fra start med å forklare ulike begreper og informasjon hver gang, som man ofte må gjøre når man snakker om tematikken med cisfolk, forklarer Espseth og humrer litt.

Støtte fra Fritt Ord

Men selv om tanken har vært at podkasten deres er for, av og med transfolk helt fra starten av, så innser duoen nå at den også kan treffe et bredere publikum.

– Den er tilgjengelig hvis man kan litt, hvis man vet noe om den skeive bevegelsen. Og selv om det primært er transfolk som lytter, så ser vi jo at mange cisfolk også lytter på oss. Vi skjønner at den er blitt en plattform der folk kan lære mye, forteller Sørlie.

Espseth har hovedansvaret for podkasten, og jobber med klipping av lyd i endeløse timer. Lyden blir tatt opp i et provisorisk podkaststudio hjemme i leiligheten hans på Grønland. Utstyr og opplæring er finansiert med 70.000kroner fra Fritt ord.

Mye har skjedd siden de slapp sin første episode i 2020, men tanken er fortsatt at lytterne skal få høre på en samtale mellom to venner.

– Vi har mange såkalte «rants», der vi plukker artikler, debattinnlegg, eller podkaster fra hverandre. Eller vi utforsker lengre tankerekker, og lager noe mer sammenhengende. Folk synes det er spennende og vi får god respons på dette, sier Espseth.

Pule transfolk

Tematikkene i episodene varier, med alt fra juridisk kjønn og kjønnsbekreftende behandling, til dysfori og det å være mamma til et barn som er trans.

– Det som er så kult, er at Luca har fått så mange forskjellige gjester til å komme og snakke på podkasten. Å ha episoder med foreldre som er udelt positive til sine egne barns kjønnskreativitet, eller å ha med noen som kan svare på hva som skjer når man har gått på hormoner i over ti år, er så fint. At vi får alle disse innfallsvinklene og kan ta opp spørsmål som folk har behov for å høre om, er viktig, sier Sørlie.

Et av høydepunktene i Trans Norges historie er da Espseth og Sørlie livestreamet en podkastepisode fra Bamsescenen under Oslo Pride.

– Da snakket jeg og Aleksander om puling. Det var egentlig tips og triks til cisfolk som har lyst til å pule transfolk. Hvordan de kan gjøre det og oppføre seg ordentlig. Det var jo egentlig bare så det skulle bli lettere for oss og våre venner å få pult, uten å ha masse opplæring i forkant, ler Espseth.

– Det var veldig gøy, og litt skummelt, innrømmer Sørlie leende.

– Vi var veldig utleverende. Episoden ble jo ikke tatt opp, men de som vet, de vet.

Sensurerer ikke

Den åpenheten duoen og gjestene deres stiller med når de spiller inn episoder, er litt av suksessfaktoren til podkasten, men det er også den som kan gjøre at enkelte tema er vanskelige å snakke om.

– Når man skriver kronikk, tilpasser man seg til publikummet sitt, men jeg vil helst at det ikke skal være sånn i podden. Jeg har tenkt at dette skal være en plattform der folk kan dele det de vil selv. Da kan jeg bli litt stressa, sier Espseth.

– Å angre på behandling, ikke være helt fornøyd, eller å fortelle om erfaringer med vold, sexisme og homofobi før man kommer ut som trans, er noe transfobe fort kan bruke til å diskreditere hele gruppa, men vi har likevel valgt ikke å sensurere selv om det kan være skummelt å snakke åpent og ærlig om disse tingene, sier Sørlie.

For Espseth og Sørlie har ikke podkasten bare vært viktig for dem selv, de opplever også at den har verdi for transfolk.

– Det er vanskelig å få tak i informasjon om hvordan norsk helsevesen ser ut, hvordan det norske transmiljøet ser ut, hva det er som beveger seg i vårt miljø. Det finnes relativt lite om dette selv om vi har hatt en sterk transorganisering siden 60-tallet. Så jeg mener at podkasten er viktig for norsk transkultur, sier Espseth som ennå ikke har opplevd at transfolk har takket nei til å gjeste podkasten deres.

– Men er det noen dere ønsker dere spesielt?

– Esben Esther Pirelli står høyt på ønskelista, hen har bare ikke hatt tid ennå.

Luca Dalen Espseth (35)

Sivil status: Kjæreste, men jeg er poly
Bor: Oslo
Gjør/yrke: Spesialkonsulent på Pro Sentret

Hva er dine beste lytteropplevelser?
Podkast: The Trojan Horse Affair - om en politisk islamofob skandale i UK. Musikk: For tida går det mye i Sliteneliten som jeg også så live 8.mars! Lydbok: Jan Grue som selv leser boka si «Jeg lever et liv som ligner deres».

Hvem lytter du alltid ekstra mye på?
Kjæresten min som er programleder i Kompass fordi hun er flink og bor i en annen by, så jeg savner stemmen hennes.

Når lukker du ørene og himler med øynene?
Når folk sier «jeg er ikke homofob/transfob/funkofob/islamofob/rasist/misogynist MEN …

Hva tror du folk blir mest overrasket over når de møter deg?
Hvor lav jeg faktisk er og hvor mye jeg ler.

Hvem eller hva overrasker deg?
At folk ikke blir og er mer forbanna for at vi kollektiv brenner kloden og er så slemme med hverandre.

Den viktigste kampsaken akkurat nå?
Klimakrisen, men det må løses på en rettferdig måte! Klimakrisen skjer mye fordi verden er så urettferdig og vi er så lite solidariske med hverandre. Så bare samhold og solidaritet kan løse den.

Hva ville du gjort som kultur- og likestillingsminister?
Bare gitt PKI et eget hus og masse spenn, så hadde vi selv klart å fikse alle de problemene transfolk møter i dag.

Hvorfor er Skeivt kulturår viktig?
Fordi alt er bedre når det er skeivt. Det er gull med mer synlighet og markering. Det er derimot synd at det er gitt for lite penger.

Hvis ville du gjort hvis du ikke gjorde det du gjør?
Da ville jeg vært maler fordi drømmen er å kunne høre på podkast og radio hele dagen mens jeg gjør verden vakker og fargerik, sånn bokstavelig talt.

Hva gleder du deg mest til i resten av 2022?
Jeg skal på interrail i sommer! Endelig kan vi reise igjen og togferie i Europa har jeg alltid drømt om.

Hva gruer du deg til i resten av 2022?
Tror ikke jeg har planlagt at noe kjipt skal skje, men det skjer jo alltid vonde ting i løpet av 365 dager.

Aleksander Sørlie (29)

Sivil status: Relasjonsanarkist med flere partnere
Bor: Oslo
Gjør/yrke: Fagkonsulent/sykepleier

Hva er dine beste lytteropplevelser?
Kanskje et kjedelig svar, men jeg har ingen åpenbare favoritter, selv om jeg bruker mye tid til å lytte til bøker, podder og musikk. Hjernen min bare funker ikke sånn.

Hvem lytter du alltid ekstra mye på?
Ingen. Bytter podkast støtt og stadig fordi jeg liker variasjon.

Når lukker du ørene og himler med øynene?
Når folk snakker svada istedenfor å innrømme at de ikke kan noe.

Hva tror du folk blir mest overrasket over når de møter deg?
At jeg er fryktelig uorganisert.

Den viktigste kampsaken akkurat nå?
I verden generelt? Umulig å velge én. For transfolk i Norge: tilgang til forsvarlig helsehjelp, både kjønnsbekreftende behandling og behandling i helsevesenet for øvrig.

Hvorfor er Skeivt kulturår viktig?
Det gir en mulighet til å vise fram skeiv historie og kultur i en tid hvor skeives rettigheter er under angrep.

Hvis ville du gjort hvis du ikke gjorde det du gjør?
Kanskje akademiker, i filosofi eller juss. Jeg liker å jobbe teoretisk, så jeg skulle gjerne vært frikjøpt for å tenke og skrive på ting jeg synes er spennende.

Hva gleder du deg mest til i resten av 2022?
Siden jeg er sosial og mine nærmeste er de kuleste folka jeg kjenner, gleder jeg meg til å henge med dem.

Hva gruer du deg til i resten av 2022?
Mer transfobisk ræl. Jeg er sjukt lei!