En utfordrende ekspedisjon

Skeivt kulturår har medført at mange museer har sett nærmere på samlingene sine fra et annet og mer åpent perspektiv. Så også Norges arktiske universitetsmuseum, som på utstillingsarealene i Polarmuseet i Tromsø skal vise «Polarhistorie på skeiva» de kommende to månedene.

Finnes det skeive sider ved objektene, fotografiene og skriftene et museum som er viet arktisk utforskning har samlet på seg?

Noe må det være, for Polarmuseet i Tromsø viser nå utstillingen Polarhistorie på skeiva ut november.

Fangst og forskning

«Kan en pelsanorakk også fortelle om levd homoliv i ishavsbyen Tromsø på 1940-tallet? Kan ei hvalrosstann belyse kjønnsoverskridelser observert på felt i Sibir?» spør museet i sin egen omtale av utstillingen.

Polarmuseet i Tromsø huser til vanlig trauste og nyttige objekter knyttet til selfangst og overvintringsfangst. Det forteller også historiene til kjente ekspedisjonsfarere som Roald Amundsen og Fritjolf Nansen. Sistnevnte har kanskje en skeivere historie enn det som vanligvis blir omtalt i hans biografi.

Det antydet i alle fall den kjente danske forfatteren Klaus Rifbjerg, som i sin roman «Nansen og Johansen-et vintereventyr» fra 2002 beskriver et homoseksuelt forhold mellom Nansen og Hjalmar Johansen.

Skeive ski?

Hjalmar Johansen var den utvalgte som gikk sammen med Nansen på ski mot Nordpolen. Det skjedde etter at polarskuta Fram ikke oppførte seg helt som planlagt.

Nansen hadde med vilje latt Fram fryse fast i isen for at skuta kunne drive med ismassene til Nordpolen. Men havstrømmene ville det annerledes, og Fram drev av kurs.

Etter drøyt halvannet år gav Nansen opp forsøket. Deretter fortsatte han og hans betrodde kompanjong Johansen på ski for å nå polen. Med seg hadde de et hundespann på 28 hunder. Følget kom lengre nord enn noen ekspedisjoner før dem, men måtte snu før selve Nordpolen.

En sovepose og to menn

På ferden tilbake måtte Nansen og Johansen tilbringe ytterligere mange kalde måneder sammen, isolert i isødet. Det er i denne tiden forfatter Rifbjerg tenker seg at de to polfarerne utvikler et forhold.

Nansen og Johansen hadde bare hverandre og en enkelt sovepose på deling skriver Rifberg. Resultatet tenker han seg selv. Romanen vakte naturlig nok rabalder da den kom ut, selv om mange, inkludert forlegger og polfarer Erling Kagge, lett så for seg at det kunne ha oppstått et intimt forhold mellom de to mennene.

Men de spekulasjonene skulle lederskribenten i Avisa Nordland ha seg frabedt. «Jeg aner ikke om Klaus Rifbjerg selv er homofil, og av den grunn føler behov for å fortelle oss at også de barskeste av de barske slett ikke bare var helt vanlig heterofil ? spør hun, etter å ha brukt romanen som inngang til å beklage seg over hvor mye de homofile gjøre av seg i samfunnet.

Hvorvidt Nansen og Johansens vintereventyr virkelig innebar homofil romantikk er det ingen gitt å vite idag.

At bare tanken på et forhold mellom de to polarheltene var nok til å få lederen i Avisa Nordland til å avslutte med spørsmålet «Er det fortsatt noen heterofile igjen der ute..?» sier noe om motstanden mot å «besudle» denne delen av vår nasjonale fortelling.

Det er gått 20 år siden artikkelen kom på trykk. Mottagelsen blir forhåpentligvis annerledes på Polarmuseets utstilling, som viser skeives liv og bidrag også i denne delen av vår felles historie.

Info: Polarmuseet i Tromsø