Polen tar ikke hatkriminalitet på alvor

Publisert

Polens juridiske system kommer faretruende til kort når det gjelder å beskytte lhbt-personer og andre minoritetsgrupper mot hatkriminalitet, viser en ny rapport fra Amnesty International. Rapporten «Targeted by hatred, forgotten by law» viser at myndighetene utelukker en rekke grupper fra lovgivningen, inkludert hjemløse, mennesker med nedsatt funskjonsevne og lhbt-personer. – Polen har et todelt rettssystem som beskytter enkelte minoritetsgrupper, mens det overlater andre til å klare seg selv. Hvis du er en homofil mann eller kvinne, en person med en funksjonshemming eller en hjemløs person i Polen og blir angrepet på grunn av den du er, vil politiet behandle det som en vanlig kriminalitet, ikke som hatkriminalitet – disse hullene i lovverket er farlige og må rettes opp umiddelbart, sier Marco Perolini, Amnesty Internationals ekspert på diskriminering i Europa og Sentral-Asia. Lhbt-miljøet i Polen står overfor omfattende diskriminering i hele landet. Til tross for at det ikke finnes pålitelig offisiell statistikk, har den polske lhbt-organisasjonen Campaign against Homophobia, registrert minst 120 tilfeller av homofob eller transfob hatkriminalitet i 2014, og mørketallene er formidable. I byen Szczecin lever lhbt-personer i frykt etter at en 20 år gammel homofil mann brutalt ble slått i hjel etter å ha forlatt en klubb for skeive i januar 2014. Mannen ble funnet død på en byggeplass i nærheten av klubben og kroppen var dekket av blåmerker og var delvis avkledd. Dødsårsaken ble oppgitt å være drukning etter at ansiktet hans gjentatte ganger var presset ned i en vanndam. Myndighetene vurderte ikke drapet som hatkriminalitet eller at det var motivert a homofobi. Gjerningspersonene ble dømt, men da etter den ordinære straffeloven. Polen har også opplevd en rekke brutale angrep og overfall mot hjemløse personer de siste årene. Men fordi landet mangler et systematisk system for å samle inn data om angrep og overfall på minoritetsgrupper er det umulig å stadfeste omfanget av denne kriminaliteten. Arbeidet med å reformere straffeloven har stoppet opp, til tross for at det i 2012 ble fremmet et lovforslag som går inn for å beskytte lhbt-personer, mennesker med nedsatt funskjonsevne og andre minoritetsgrupper. Lovforslaget har blitt møtt med protester og en folkevalgt gikk så langt som å omtale forlsaget som et forsøk på «å innføre en syk idiologi.» Lovforslaget vil også havne i skyggen av Polens stortingsvalg 25. oktober i år.– Polen må en gang for alle ta konkrete skritt for å sikre at alle minoritetsgrupper i landet får samme beskyttelse under loven. Den neste regjeringen og parlamentet må gjøre menneskerettigheter til en prioritet, og øverst på listen må slutten på diskriminering stå. Ingen i Polen skal måtte leve i frykt for voldelige angrep fordi de er den de er, sier Marco Perolini.

Viktig rapport

Amnesty International Norge mener det er en viktig rapport fordi den tydeliggjør hva hatkriminalitet er, og hva det er som skiller denne typen kriminalitet fra annen voldskriminalitet. – Hatkriminalitet rammer ikke bare den eller de som blir utsatt for dette, men det rammer hele grupper. Offeret er ofte tilfeldig utvalgt, men volden og kriminaliteten er målrettet mot gruppen offeret tilhører eller antas å tilhøre, og det igjen fører til økt frykt i minoritetsgrupper. Denne typen hatkriminalitet tilrettelegger for ytterligere overgrep og diskriminering dersom dette ikke blir strafferettslig forfulgt og dersom myndighetene ikke tar tydelig avstand mot hatkriminalitet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge. Amnesty International har jobbet interseksjonelt med rapporten og ser ikke på hatkriminalitet som et isolert tilfelle rettet mot enkeltminoriteter.– Det er fordi man ikke kan si at denne typen kriminalitet kun gjelder enkelte grupper i samfunnet. Hatkriminalitet kan i prinsippet ramme enhver gruppe som er sårbare for diskriminering, som er utsatt og som er omfattet av FNs bestemmelse om beskyttelse mot diskriminering, hvilket kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er. Rapporten er laget for å tydeliggjøre overfor polske myndigheter at landet har en vei å gå med hensyn til vern mot hatkriminalitet.– Men rapporten er også laget for å tydeliggjøre overfor EU at de også må styrke diskrimineringsvernet, sier Kaate og legger til at rapporten i så måte også er relevant for Norge. – Bestemmelsen om hatkriminalitet i norsk straffelov er veldig begrenset. Den omfatter blant annet ikke transfob vold og det er en veldig alvorlig begrensning – spesielt fordi vi vet at trans personer er særlig utsatt for vold. Alt ligger til rette for en lignende Amnesty-rapport om norske forhold også, avslutter Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.