Ingen homoer i politiet

– Skal politioffiserer stå på gatehjørnet og rope at de er homofile, spør avdelingsdirektør John G. Johanson i Justisdepartementet, da Blikk spør om ikke homoseksuelle også bør inn i politiet på samme linje som kvinner og etniske minoriteter.

Politiet skal etter myndighetenes oppfatning representere et tverrsnitt av rikets befolkning, og regjeringen mener flere innvandrere i politiet vil kunne styrke politietaten.

Derfor foreslår styret ved Politihøgskolen at opptaksnemda etter spesiell vurdering kan tildele inntil 10 prosent av studieplassene til kvalifiserte søkere på særskilt grunnlag.

Rektor Kari Larsen Kvakkestad nevner søkere som behersker samisk, søkere med innvandrerbakgrunn, eldre søkere og søkere som vil sikre en kjønnsmessig og geografisk fordeling som eksempler. Politihøgskolen skal gi politiet bedre kjennskap til innvandrernes egen kultur og deres vilkår i Norge, samtidig som stadig flere innvandrere blir tatt opp på politihøgskolen.

Fra høsten av setter politihøgskolen i gang med etterutdanning om emnet for politifolk. Dessuten blir «kulturforståelse og utlendingsrett» et eget valgfag i studiets tredje år.

Homoseksualitet som spesialemne på politihøgskolen har ikke vært på dagsorden i Justisdepartementet, og lesbiske og homoseksuelle blir ikke oppfordret til å søke seg inn i politietaten.

Til sammenligning har det i Nederland vært åpenhet om homoseksualitet i politiet de siste femten årene, og lesbiske og homoseksuelle blir rekruttert til politiet.

Kompetanse

Larsen Kvakkestad bekrefter overfor Blikk at politihøgskolen vil legge forholdene til rette for minoriteter.

– Gjennom 10 prosent-regelen har skolen mulighet til å ta inn innvandrere. Hele poenget med å gjøre avvik er å skaffe en annen kompetanse, understreker Larsen Kvakkestad.

Når Blikk konfronterer rektoren med muligheten for å ta inn åpne lesbiske og homofile på særskilt grunnlag, svarer hun at Politihøgskolen følger de signaler de får fra politisk hold.

– Vi må følge Justisdepartementet, sier Larsen Kvakkestad, som ikke ønsker å kommentere saken videre.

Tverrsnitt

– Vi har overhodet ikke hatt dette i tankene og har liten kjennskap til dette området, meddeler avdelingsdirektør John G. Johanson i Justisdepartementets politiavdeling.

– Vil flere politifolk med kunnskap om homoseksualitet, eller flere åpne lesbiske og homoseksuelle i politiet kunne beskytte lesbiske og homofile mot vold?

– Politiet kjenner sitt publikum. Norsk politi har stor kjennskap til sitt lokalmiljø, og kan dermed beskytte lesbiske og homofile. Skal politioffiserer selv stå på gatehjørnet og rope at de er homofile, spør avdelingsdirektøren.

Rosa politi

Redaktør Henk Krol i den nederlandske homoavisa De GayKrant meddeler til Blikk at politiet i Den Haag og Amsterdam forsøkte å rekruttere flere lesbiske og homoseksuelle til politiet gjennom store annonser i De GayKrant.

Krol forteller at det finnes såkalte rosa politibetjenter som ikke nødvendigvis selv er lesbiske eller homoseksuelle, men som i hvert fall kjenner til spesifikke problemer knyttet til det å være homoseksuell.

– Dette rosa politiet har god kontakt med lokalmiljøet, og ser godt etter om det er problemer, sier Krol.

Personlig integritet

Fra den nederlandske politihøgskolen får Blikk opplyst at det undervises om homoseksualitet på skolen, men at en ikke ser på det som et eget problemområde.

Vold mot homoseksuelle er en av flere temaer, og kommer i undervisningen inn under «antastelse av den personlige integritet». Videre blir åpne lesbiske og homoseksuelle politiaspiranter akseptert uten problemer.

Prof Dr. Rob Tielman, tidligere tilknyttet Homostudies ved Universitetet i Utrecht, forteller at det er femten år siden det nederlandske politiet begynte å ta inn lesbiske og homoseksuelle på likhetsgrunnlag.

Tielman hevder dessuten at det, relativt sett, trolig er flere lesbiske i politiet og militæret enn i resten av samfunnet.

Tillit

Da Tielman var tilknyttet Homostudies gjorde han en undersøkelse om homoseksualitet i større byer, sammen med tre elever fra politiakademiet.

Professor Tielman fremhever tre problemområder. For det første er vold mot lesbiske og homoseksuelle ikke synlig fordi de ikke anmelder. Det er lettere å anmelde en voldsak når en har en tillitsperson i politiet. Videre er å egge til hat eller diskriminering en straffbar handling.

Politibetjenter som har kunnskap om homoseksualitet er mer samarbeidsvillige og informerte om hva de skal gjøre i slike tilfeller. Det er også mer homofiendtlighet blant etniske minoriteter i Nederland, og kunnskap om dette blant politifolk kan virke forebyggende. Det er mange homoseksuelle også blant innvandrere, men deres offisielle holdning er undertrykkende i forhold til (egne) homoseksuelle.