– Bra at KrF gjør homosak til en valgkampsak

Publisert

– Høyre og Venstre kan bare glemme å la homofile få adoptere barn i regjering med KrF, sier Dagfinn Høybråten til Dagsavisen. – Dette er siste krampetrekning fra KrF i en sak de vet de har tapt, sier leder i LLH, Jon Reidar Øyan. – Vi setter vår fulle lit til at Høyre og Venstre i regjering med KrF uansett ikke lar seg diktere i disse sakene, som faktisk handler om grunnleggende rettigheter for den største minoriteten i befolkningen. Derimot er LLH svært fornøyde med at Høybråten vil gjøre homosak til valgkampsak, skriver Øyan i en pressemelding. – KrF synes å mene at siden ekteskapet alltid har handlet om mann og kvinne må det fortsette å være slik. Ikke mange hevder i dag at bare menn skal ha stemmerett, til tross for at det før alltid var slik, fortsetter Øyan. Et lovverk er alltid i utvikling og må speile det samfunnet vi lever i. –  KrF er tradisjonelt opptatt av at ekteskapets mål er å fremme familiens stilling og å skape et bra oppvekstmiljø for barn. Når KrF sier nei til å gjøre ekteskapsloven kjønnsnøytral betyr det at de mener det er uviktig å skape en stabil rettslig ramme for den homofile familien, mens det derimot er viktig når det gjelder den heterofile. En slik tankegang krenker ikke bare menneskeverdet, men også prinsippet om likhet for loven, skriver Øyan. – Høybråten forsøker å gi inntrykk av at KrF er opptatt av å hjelpe folk til å lage rammer rundt samlivet sitt, men de sier samtidig rett ut at homofile familier ikke skal få de samme rammene som heterofile familier. Bruken av to parallelle system - en partnerskapslov for homofile og en ekteskapslov for heterofile - for å regulere enkeltmenneskers familieforhold er diskriminering. – Denne typen «forskjellig men likeverdig»-system ble oppfunnet av USAs høyesterett i 1869 for å kunne opprettholde rasesegregeringen. Systemet innebar, enkelt sagt, at selv om også svarte mennesker hadde rett til å reise med tog så hadde svarte ingen rett til å reise i samme jernbanevogn som hvite. Systemet, som med rette kom til å bli allment avskydd, ble endelig avskaffet i 1954. Å opprettholde en tilsvarende ordning i Norge 50 år etter avskaffelsen i USA, er uforsvarlig, avslutter Øyan.