Kvinnekamp og homokamp er diskriminering!

Publisert

«Jon Reidar Øyan og Ranveig Knutsen har i den siste tiden uttalt at de ikke skjønner helt hva vi skal frem til. Vi synes det er bemerkelsesverdig at så sentrale personer i de to aktuelle organisasjonene ikke klarer å se forskjell på veldig grunnleggende begreper som homokamp, likeverd og mangfold», skriver Stig Abrahamsen og Tor Andreas Bremnes i Skeiv Ungdom i debattinnlegg. Jon Reidar uttaler i sitt innlegg at han sidestiller homokamp og likeverd og mener at dette handler nettopp om det samme. Vi må si oss sterkt uenig i denne påstanden. Å drive homokamp vil, slik vi ser det, være å kjempe for at en gruppe skal privilegeres, for eksempel gjennom handlingsplan mot diskriminering av homofile. Skeiv Ungdoms tanke på den andre siden handler om å lage handlingsplan mot diskriminering, hvor vi ikke baserer oss på enkelte grupper i samfunnet, da dette fører til stigmatisering. I realiteten er jo dette å si at disse gruppene spesielt svake, og trenger ekstra privilegier. At lederen av LLH ser på tanken om et samfunn hvor man ikke skal ta utgangspunkt i kjønn, legning, identitet eller noe annet man ikke velger selv, som en luftboble man bør stikke hull på, er bekymringsverdig. Det er kanskje på tide at LLH løsriver seg fra den heteronormative bermen, og frigjør seg fra de gamle tankene om kjønnskvotering, båssetting og homokamp. Enkeltmenneskets frihet bør stå mer sentralt i begge organisasjonene og kanskje vi kan starte et samarbeid mot et samfunn hvor vi alle er fri til å være oss selv. Ranveig Knutsen sier: «Det er historieløst å si at feminisme er en måte å hoppe over alle tidligere prinsipper i Skeiv Ungdom på». Vi ønsker ikke på noen måte å sette strek over historien til Skeiv Ungdom. Vi er enige i at feminisme er vår forløper, men at Skeiv Ungdom skilte seg ut fra dette fordi vi synes feminismen er feil. Skeiv Ungdom innså hvor inderlig galt det var å basere sin kamp på hvilke kjønn, legning eller identitet de vi kjemper for har. Det er ikke slik som Knutsen sier, at vi tror at heteronormativiteten og janteloven er det samme. Gjennom det heteronormative samfunnet har janteloven blitt mer gjeldene for kvinner. I Skeiv Ungdom skal vi ikke være heteronormative, dermed vil resultatet av en politikk som bryter ned janteloven frigjøre disse som heteronormativiteten har døpt kvinner. Knutsen sier at vi ikke kan heve oss over heteronormativiteten uten å ha en felles forståelse av hva problemet er. Her er vi faktisk helt enig, og det er hva vi prøver å belyse i denne debatten. Vi må tørre å si at kjønn ikke skal være hva som definerer om du er god nok til å gjøre en jobb for Skeiv Ungdom. Vi må tørre å si at i Skeiv Ungdom har ikke heteronormativiteten seiret, vi bekjemper den. Knudsen sier at Skeiv Ungdoms problem baserer seg på kjønn og makt. Vi sier at problemet er at feminismen og dens medløpere mener makt skal fordeles på kjønn. Om vi skal fordele makt på kjønn så vil vi diskriminere dem som faller utenfor den heteronormative tanken om mann og kvinne. Vi ønsker å velge de som er best egnet til jobben, uavhengig av hva de har mellom bena. Vil man at Skeiv Ungdom skal ta et steg bakover, et steg mot heteronormativiteten? Skal vi la feminismen slå alle tanker om frihet til bakken? Skal vi la homokampen bli en kamp mot mangfoldet? Stig Abrahamsen og Tor Andreas Bremnes Landsmøtedelegater Skeiv Ungdom