Lhbt-rettigheter i fokus

For første gang på ti år stod lhbt-spørsmål på agendaen da Europarådets parlamentarikerforsamling møttes i Strasbourg i forrige uke. – Det er av stor symbolsk betydning at lhbt-spørsmål blir tatt opp i forsamlingen, sier stortingsrepresentant Håkon Haugli. Europarådets parlamentarikerforsamling er en av institusjonene i Europarådet, og består av 318 representanter og 318 vararepresentanter fra 47 medlemsland. Hele forrige uke var forsamlingen samlet i Strasbourg. Diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet var et av temaene som stod på agendaen. Dette er første gang på ti år at lhb-spørsmål blir tatt opp i forsamlingen og første gang på over 20 år at trans-spørsmål blir diskutert.– Det er mange land som uttrykker en universell enighet om prinsippet for ytringsfrihet for lhbt-personer fra både høyresiden og venstresiden. Jeg opplevde ikke dette som en partipolitisk slagmark, men som en flott seanse der menneskerettigheter stod i fokus, sier stortingsrepresentant Håkon Haugli (Ap) som var en av fem norske representanter som deltok på forsamlingen. Grunnlaget for debatten var rapporten «Discrimination on the basis of sexual orientation and gender identity» av Andreas Gross fra Sveits. Rapporten slår fast at seksuell legning er en stor del av ens egen identitet og at internasjonal lov ikke bør forskjellsbehandle på grunnlag av seksuell orientering.– Rapporten er veldig bra og det samme har debatten vært. Det har vært mange svært gode innlegg, sier Haugli som selv hadde ordet i debatten.– Jeg benyttet blant annet muligheten til å oppfordre medlemmene av forsamlingen til å være personlig engasjert for å fremme lhbt-rettigheter. At parlamentarikere deltar i parader, når ut til lhbt-organisasjoner og offentlig uttrykker sin støtte, kan og vil gjøre en forskjell. Kritiske røster Av samtlige innlegg i debatten, var det kun to representanter som kom med kritiske innlegg. En parlamentariker fra Litauen mente blant annet at man heller burde snakke om «nice, normal families».– Litauen er en av verstingene når det gjelder brudd på ytrings- og forsamlingsfriheten for lhbt-personer. Dette utsagnet ble heldigvis slått kraftig ned på fra andre debattanter som svarte med at det var nettopp det vi gjorde, sier Haugli.På forsamlingens siste dag ble det også lagt frem omtrent 80 forslag om endringer til rapporten fra de mest konservative partiene, særlig katolske representanter fra i hovedsak Italia og Litauen.– Mange av disse var rene forsøk på å sabotere innholdet i rapporten. Siden forsamlingen ikke greide å behandle alle endringsforslagene, er det utsatt til neste sesjon i april. Jeg er imidlertid 100 prosent sikker på at det blir gode vedtak da, poengterer Haugli.  Symbolsk makt Europarådets parlamentariske forsamling kan undersøke, anbefale og gi råd i konkrete saker, men har ikke en formell beslutningskraft. Likevel blir den parlamentariske forsamlingens anbefalinger innen menneskerettighetsfeltet tillagt betydelig vekt i europeisk politikk, særlig siden alle europeiske stater bortsett fra Hviterussland er representert.– Europarådets parlamentariske forsamling samler folk som sitter i parlamenter og tar reelle beslutninger. Det er av stor symbolsk betydning at Europarådet tar sterk avstand fra diskriminering av lhbt-personer. Land der det for eksempel ikke er lov til å delta i parader og demonstrere for lhbt-rettigheter, avviser heller ikke rapporten selv om de kom med endringsforslag, sier Haugli. – Hvilken betydning kan en slik samling få for lhbt-personer i Europa?– Det er mest et moralsk og politisk signal som blir gitt. Det vil ikke nødvendigvis føre til flere rettigheter, men det vil være et verktøy for lhbt-organisasjoner som de kan bruke for å fremme lhbt-saken i sine respektive land. De deltakende landene er nemlig forpliktet til å følge Europarådets holdning i sine egne hjemland, sier Haugli som er stolt over at hele Norges delegasjon stiller seg bak rapporten.