Graven til den homofile dikteren Federico García Lorca er nå blitt funnet. En av de seks massegravene i Fuente Grande-området i Granada, skal ifølge Andalucía Geophysics Institute inneholde beinrestene hans. En spanjol som i sin ungdom ble tvunget til å grave massegraver under borgerkrigen i Spania (1936 - 1939), ledet politiet til det stedet han mener å ha begravet forfatteren. Lorca hadde aldri vært partipolitisk, men han var en venstreradikal, folkekjær, motstander av kirken og støttet Republikken. Og det var ingen hemmelighet at han var homoseksuell. Så åpent var det at falangistene også direkte angrep han for dette i pressen. Det var selvfølgelig slettes ikke greit for han at han var homse. Men han var en lidenskapelig ung mann, så det var ikke en gang en mulighet for ham i å skjule seg, i å prøve å late som noe annet. Han diskuterte det åpent i brev til sine venner, og han hadde et dramatisk forhold til den jevnaldrende billedhuggeren Emilio Adrán.
Forelsket i Dalí
Han var også åpenlyst forelsket i den eksentriske maleren Salvador Dalí, og ble helt knust da Dalí bare fnøs av diktsamlingen hans «Sigøynerballader» som tradisjonalisme og bondelyrikk. Lorca var en del av et mildt sagt kreativt, ungt og radikalt kunstnermiljø som inkluderte både Salvador Dalí, komponisten Manuel De Falla og den senere så berømte filmregissøren Luis Bunuel. Etter å ha blitt latterliggjort av Dalí og Bunuel for diktene sine, følte han seg sveket da to surrealistenes film «Den andalusiske hund» kom samme år. Andalucias store sønn følte seg uthengt og angrepet av to han regnet som sine venner og stakk av til New York. Som han hatet og kalte et inferno. Så dro han videre til Cuba. Som han elsket. Han kom tilbake til Spania i 1931, og hadde nok trodd at berømmelsen skulle beskytte han mot fascistenes forfølgelse under borgerkrigen. I stedet for å flykte utenlands, ble han drept 38 år gammel av en lokal falangistgruppe, Escuadra Negra, den 19. august 1936 og deretter kastet i en massegrav sammen med flere hundre andre. Lorca forble en forbudt person i Spania inntil Francos død i 1975. Etter kong Juan Carlos uventete oppløsning av diktaturet, fikk han sin plass i offentligheten som en av sitt århundres største diktere.
