Mangelfull lærerutdanning

Publisert

Nylig kom de nye nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen. – Ord som legning, lesbisk og bifil er ikke nevnt med et ord i retningslinjene, sier høyskolelektor Bjørn Smestad. Bjørn Smestad er høyskolelektor i matematikk, og førstelektorstipendiat ved Høgskolen i Oslo (HiO). Han har redigert en ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene ved Høgskolen i Oslo, som ble gitt ut i januar i år. – Siden vi fikk nye retningslinjer for fagene i de nye grunnskolelærerutdanningene 26. januar i år, hadde jeg lyst til å undersøke hvor mye Kunnskapsdepartementet har tatt med av lhbt-tematikk siden de for et år siden hadde skrevet et brev til alle landets høyskoler og universiteter der de ba oss styrke lhbt-perspektivet i utdanningen, forteller Smestad. Han tok for seg de nye nasjonale retningslinjene for fagene i grunnskolelærerutdanningene og søkte etter relevante lhbt-ord som for eksempel «seksuell legning», «sex», «legning», «homoseksualitet», «homofil», «lesbisk» og «bifil». Etter opptellingen satt han igjen med null treff på samtlige ord. – På basis av denne opptellingen er det fristende å minne Kunnskapsdepartementet om deres egen oppfordring fra 2008 om at utdanningsinstitusjonene skal ta utfordringene lhbt-personer møter i samfunnet på alvor, og integrere lhbt-tematikken i relevante utdanningstilbud og forskningsprosjekt. De nye retningslinjene kan neppe kalles å ta disse utfordringene på alvor, slår Smestad fast.

30 ganger flerkulturell

De nye nasjonale retningslinjene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn er retningsgivende for arbeidet med program- og fagplaner ved alle lærerutdanningsinstitusjoner. For eksempel er det i faget pedagogikk og elevkunnskap sagt at studenter blant annet skal ha kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutters og jenters oppvekstbetingelser. – Det kan tolkes slik at lærere skal ha kunnskaper om hvor forskjellige jenter og gutter er, og ikke stilles krav til når det gjelder kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transkjønnete, sier Smestad. I de nye retningslinjene er ord som «seksualitet» nevnt tre ganger, «orientering» og «kjønnsidentitet» to ganger, «flerkulturell» 30 ganger og «kjønn» 14 ganger. Smestad presiserer at departementet bruker ordet «orientering» om den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen som skal prege lærerutdanningene.

Meningsløs høring

Ifølge Anne Sofie Holter, informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet, vurderer departementet nå de mottatte høringsuttalelsene til forskriftsutkastet til rammeplan som må ses i sammenheng med de mer utførlige nasjonale retningslinjene. – Flere høringsinstanser har foreslått tillegg og presiseringer som må vurderes opp mot ønsket om å begrense forskriftens omfang og detaljeringsgrad, sier Holter som presiserer at retningslinjene er Rammeplanutvalgets ansvar og ikke departementets. – Retningslinjene går inn på faglige spørsmål som er institusjonenes myndighetsområde. Departementet skal i samråd med Nasjonalt råd for lærerutdanning legge en prosedyre for hvordan de kan endres i framtida, sier Holter til Blikk Nett. – Ja, dette svaret fra departementet er interessant. For hvis dette betyr at retningslinjene er endelig fastsatt uten å ta hensyn til den endelige forskriften, betyr det jo at høringsrunden på forskriften eller rammeplanen er meningsløs, sier Smestad som forteller at Rammeplanutvalget i sitt mandat er blitt instruert om å ta med flerkulturell i retningslinjene, men ikke lhbt.– Hvis en lærer etter dette konfronteres med manglende undervisning om homofili, vil det ikke være vanskelig å hevde at de ikke hadde tid til lhbt-spørsmål, fordi det var viktigere å få forklart Ramadan, sier Bjørn Smestad.

Powered by Labrador CMS