Statlig oppfordring til monogami

Publisert

«Man kan si at staten strekker ut en hjelpende hånd til ufrivillig barnløse par. Det vil si, heteroseksuelle, barnløse par», skriver nestleder i Skeiv Ungdom, Stian Amadeus Antonsen. Dersom du var en ufruktbar kvinne for la oss si hundre år siden, var det ingen nåde å vente fra omverden. Dersom man skulle være sikret en verdig alderdom behøvde man så mange barn som mulig, og det var få, om noen, muligheter for å leve barnløst. Alternativet for de parene som ikke kunne få barn sammen var ofte at kvinnen måtte ha sex med en annen mann, som regel uten at barna senere fikk vite noe om deres biologiske opphav. I dag er mulighetene annerledes. Gjennom utvikling av moderne legevitenskap er det mulig å bli gravid ved hjelp av assistert befruktning, og dermed slippe å måtte ha sex med andre enn partneren. Man kan si at staten strekker ut en hjelpende hånd til ufrivillig barnløse par. Det vil si, heteroseksuelle, barnløse par. For lesbiske og homofile par kan man i beste fall si at staten ber dem om å reise utenlands dersom de ønsker seg barn, og når de kommer tilbake ligger det små snublesteiner av juridisk forskjellsbehandling som venter dem. At biologien i blant svikter er ikke noe nytt, det er et velkjent fenomen gjennom historien. Også i barnelitteraturen finner man eksempler på at andre enn de biologiske foreldrene må ta over omsorgsrollen. Både Supermann og Spider-man er adopterte superhelter. I barneboken «Horton klekker ut et egg» møter vi Fuglen Mayzie som stikker til syden mens elefanten Horton ruger ut egget hennes. Han passer på dette egget gjennom regn og snø, mens Mayzie slikker sol. Da hun kommer tilbake et år etterpå, krever hun å få egget tilbake, men da egget klekkes velger babyen å bli hos Horton. I virkeligheten kan ikke elefanter ruge frem egg, og to menn og to kvinner kan ikke få barn biologisk sammen. Likevel er realiteten at homofile og lesbiske får barn. Flere deler av det norske lovverket er preget av en strutsepolitikk som først og fremst går ut over disse barna. Barn som har to mødre eller to fedre har ikke de samme juridiske rettighetene som andre barn, med hensyn til arv, økonomisk sikkerhet og samvær med sine foreldre. Når to kvinner planlegger og får barn sammen, får barnet likevel kun en juridisk forelder fra fødselen av. Hva skjer da dersom biologisk mamma dør? Jo, barnet blir juridisk foreldreløst! Homofile par har ikke mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre med dagens lovverk. Som enslig mann har jeg derimot mulighet til å bli vurdert som adoptivforelder. Det virker ganske meningsløst at jeg ikke lenger blir vurdert dersom jeg finner en mann jeg ønsker å leve med, og vi dermed er to voksne mennesker som kan ta vare på barnet. Samtidig er det sånn at homofile og lesbiske par gjerne kan være fosterforeldre, og ta seg av noen av de aller mest sårbare barna, uten at noen ser ut til å mene at barna tar skade av dette. Men, dersom disse fosterbarna skulle ha behov for å bli adoptert, da må man ut og finne en annen familie, for da begrenses man igjen av lovverket som sier at homofile par ikke kan adoptere. Forslaget om felles ekteskapslov gir et viktig signal om likeverd til barn med homofile foreldre. Videre sender det også et sterkt signal til alle som ikke vokser opp med sine biologiske foreldre, og som får høre at deres bånd ikke er like sterke som andres. Blod er kanskje tykkere enn vann, men kjærlighet er tykkere enn blod! Dette er en lov for alle barn som trenger voksne som brennende ønsker å være foreldrene deres! Det er en lov for alle de som ønsker seg barn, men som samtidig vil være tro mot partneren sin. Som Anniken Huitfeldt sa det, denne loven er en seier for kjærligheten!