Vil registrere hivpositive

Publisert

Norske eksperter og organisasjoner skal møtes for å se på mulighetene for å opprette et kvalitetsregister for hivpositive. – Dette er ikke et register for å kontrollere hivpositive, men for å kontrollere kvaliteten på behandlingen, sier seksjonsoverlege Bente Bergersen ved Oslo universitetssykehus. I samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, har Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus tatt initiativ til å arrangere et møte for å diskuterer hvordan man kan få et slik register i Norge. Helseutvalget, Homopositiv, LLH, Aksept og Hiv Norge er blant organisasjonene som er invitert til møtet 18. mars. – Dette er ikke et ferdig produkt man sier ja eller nei til. Vi vil at sentrale organisasjoner drøfte det grundig og være med på å utarbeide prosjektet selv. Det er viktig å være med fra starten av, da vil vi få et bedre sluttprodukt, sier Bente Bergersen, seksjonsoverlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus. Foreløpig har ikke Norge noen form for systematisk registrering som kan si noe om kvaliteten på behandlingen av personer som lever med hiv eller hvor mange i Norge som er hivpositive. – Alle foretak og poliklinikker er pålagt å registrere kvaliteten av sitt arbeid, men det er få hivklinikker som gjør dette systematisk. Det finnes ingen metode eller felles kvalitetsindikatorer på dette feltet. Derfor er det viktig at vi nå klarer å få på plass et system slik at vi bedre kan følge med på kvaliteten av behandlingen, forklarer Bergersen som forstår at enkelte kan oppleve dette som et forsøk på å få et sentralt register som skal kontrollere hivpositive. – Hensikten er ikke å få kontroll over antall hivpositive. Dette gjør vi for å bedre kvaliteten på behandlingen av den enkelte og samtidig kvalitetssikre arbeidet ved klinikkene.

Samtykkebasert

Sverige har allerede utviklet et kvalitetsregister for hiv, InfCare, og dermed kan det bli aktuelt å kjøpe de tekniske løsningene fra Sverige. – Vi kan ikke adoptere deres system direkte siden de følger en helt annen lovgivning. De har ikke et samtykkebasert register, og for oss er det helt uaktuelt å registrere personer uten samtykke. Likevel er det unødvendig å begynne på bunn når det gjelder indikatorer og det tekniske, sier Bergersen. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering har vært med på å utarbeide protokollen og de har hatt jurister tett knyttet opp til datatilsynet som kjenner til lovverket og som har vært med på å sikre at identiteten til pasientene blir ivaretatt. – Personidentifiserbare register tradisjonelt har vært en stor redsel i Norge og derfor er viktig å gå inn på hva dette egentlig betyr i praksis. Slik det er i dag, når man lager anonyme register, så er likevel innmatingen personidentifisert. Det vil finnes noen ansvarlige for å legge inn data i et slikt register lokalt i de ulike avdelingene, men vi er opptatte av å ta vare på identiteten til folk og sikre anonymiteten, understreker Bergersen.

– Når ser du for deg at dette kan bli en realitet?

– Hvor fort vi kan få på plass en løsning, kommer an på finansiering og hvordan dette blir tatt imot. Dersom vi kan kjøpe løsningen fra Sverige og tilpasse den til våre krav, ser jeg for meg et to års perspektiv, sier Bergersen til Blikk Nett.

Powered by Labrador CMS