Vil utvide forfølgelsesbegrepet

Publisert

– Lhbt-asylsøkere utfordrer, på lik linje med kvinneaktivister og ytringsfrihetsforkjempere, de normer og regler som gjelder i sine respektive hjemland, sier Håkon Haugli. Stortingsrepresentant og leder av Aps homonettverk, Håkon Haugli har stllt et skriftlig spørsmål til justisminister Knut Storberget om å vurdere å endre retningslinjene eller få utarbeidet en forskrift som sikrer at norsk asylforvaltning ikke legger til grunn at det kan skilles mellom homofil legning og homofil praksis. Spørsmålet fra Haugli tok utgangspunkt i at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE) har lagt seg på en praksis der det kreves av homofile asylsøkere at de skjuler sin legning ved retur til hjemlandet. En fersk rapport fra Human Rights Watch ble også lagt til grunn i spørsmålet til justisministeren. Ifølge rapporten er hundrevis av homofile menn forfulgt, torturert og drept i Irak det siste året. Norge returnerer likevel homofile asylsøkere til Irak og begrunner vedtakene med at homofili dreier seg om handlinger man kan avstå fra. Signaler til UDI Justisminister Knut Storberget sier i sitt svar til Haugli at han ikke har myndighet til å påvirke UDI og UNEs behandling av enkeltsaker og utfallet av disse med mindre saken gjelder rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Videre viser Storberget til at Norge er bundet av Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighets-konvensjonen og han understreker at alle som kan risikere forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet, har rett til opphold i Norge.– Justisminister Knut Storberget sier det som det er, og har helt rett. Alle asylsøknader skal vurderes individuelt, og homofile som risikerer forfølgelse har rett til opphold. Det ligger viktige signaler til UDI i svaret, noe jeg regner med de merker seg, sier Håkon Haugli til Blikk Nett.UDI har i en rekke avslag hevdet at man i utgangspunktet må kunne forvente at personer tilpasser livsførsel, bekledning og lignende til de sosiale og kulturelle kodekser som gjelder i hjemlandet. Dette er Haugli kritisk til.– For homofile handler dette om  identitet, ytringsfrihet og politikk, ikke om ytre ting som bekledning. Norske utlendingsmyndigheter kan ikke kun ta utgangspunkt i det enkelte lands lovgivning og rettspraksis når de vurderer forfølgelsesfare. Det kan være familien eller lokalmiljøet som utgjør den største faren. For mange vil det være helt umulig å få beskyttelse fra politiet eller myndighetene, sier Haugli.– Konklusjonen slik jeg ser det, er at forfølgelsesbegrepet må vurderes annerledes enn det vi har sett i enkelte vedtak. Det å tvinge noen til å leve resten av sitt liv heterofilt, kan falle inn under forfølgelsesbegrepet. Lhbt-gruppen utfordrer, på lik linje med kvinneaktivister og ytringsfrihetsforkjempere de normer og regler som gjelder i sine respektive hjemland. Spørsmålet er om den enkelte vil oppleve en forfølgelse som truer liv og helse dersom de returneres. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Håkon Haugli.Justisministeren sier i sitt svar til Haugli at det i enkelte tilfeller hvor det er fare for alvorlige reaksjoner om søkeren opptrer i samsvar med sine idealer, vil innebære en så sterk integritetskrenkelse at det vil kunne utløse et beskyttelsesbehov. Det er uvisst hvilken praksis UDI fører når det gjelder slike hensyn, da direktoratet ikke kommenterer enkeltsaker. – Vi vet at lhbt-personer blir målrettet forfulgt i land som Irak og jeg synes det er utidig når homofiles situasjon vurderes som akseptabel med henvisning til at det finnes parker hvor man kan ufolde seg seksuelt, sier Haugli.– Selv i et land som Iran, hvor det er dødsstraff for homofile, mener direktoratet at det går an å leve som homofil siden man kan oppsøke egne treffsteder. Det er mulig de aktuelle asylsøkerne ikke løper noen risiko for forfølgelse, men norske utlendingsmyndigheter kan ikke begrunne sine avslag slik de gjør i dag. Ubegrunnet frykt Håkon Haugli mener det er legitimt å spørre søkere om seksuell legning.– Jeg er for en streng og rettferdig asylpolitikk. For at Norge skal kunne gi beskyttelse til dem som er utsatt for forfølgelse, må vi verne om asylinstituttet. Det innebærer at de som ikke har krav på beskyttelse, må få rask avklaring og sendes ut. For dem som har krav på beskyttelse, skal Norge være en trygg havn. Jeg mener det er riktig og nødvendig å stille spørsmål ved om den enkelte asylsøker virkelig er homofil, på lik linje med at myndighetene undersøker om noen har inngått proformaekteskap. Frykten for at det skal komme en flodbølge av liksom-homofile søkere til landet, er helt ubegrunnet.