Etter kritikken deres av USAs invasjon i Irak i 2003, sviktet mange fans Dixie Chicks mens flere og flere skeive kom på konsertene. Tirsdag spiller de i Oslo. Dixie Chicks ble dannet i Dallas i 1989 som et bluegrassband av søstrene Martie Maguire og Emily Robison. Senere kom sangeren Natalie Maines med i bandet og populariteten deres vokste betraktelig. I dag er de verdenskjente for sin fengende countrymusikk. Dixie Chicks har vunnet hele 13 Grammy Awards, solgt over 30 millioner album og regnes som det mestselgende kvinnelige bandet i USA. Dixie Chicks er også kjent for å snakke fritt, åpent og ærlig. Da vokalist Maines under en konsert i London i mars 2003, kritiserte daværende president George W. Bush og invasjonen av Irak, medførte det store debatter, boikottaksjoner fra amerikanske radiostasjoner og rene drapstrusler.
For homohvasomhelst
Dixie Chicks følte allerede før kontroversene i 2006 at båndene til countrymusikkmiljøet var i ferd med å tynnslites. For de var politiske også før kritikken mot George W. Bush. I 2005 hadde de slått seg sammen med 31 andre artister, blant annet Dolly Parton, Christina Aguilera og Yoko Ono, og gitt ut dobbelplata «Love Rocks» der de støttet alle typer kjærlighet uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og etnisitet. Her bidro Dixie Chicks med låta «I Believe in Love» fra albumet «Home». I august i fjor slapp Dixie Chicks nyheten om at de skulle legge ut på turné, sin første store siden 2007. «Long Time Gone»-turneen startet med en rekke konserter i Canada i oktober før turen gikk videre til Europa inkludert Oslo Spektrum. Men tro ikke at de er blitt rundere i kantene med åra. Dixie Chicks har fortsatt mye på hjertet og vokalist Natalie Maines er den mest uredde. Som i et intervju med USA Today nylig: «Jeg er for homoekteskap og for homohvasomhelst. Jeg er pro-choice og liberal på alle sosiale aspekter, vil jeg tro. Mer liberal enn folk ville trodd.» I et intervju med nettstedet PrideSource nylig, var det en mer personlig Maines som kunne fortelle om lesbisk forelskelse og den skeive fanbasen til Dixie Chicks. En nyklippet Maines ble spurt om lesbene nå flokker seg rundt henne på grunn av det korte håret. «Jeg er for det meste hjemme, så jeg vet ikke hvordan lesber vil reagere på frisyren min. Men jo da, det er kanskje en lesbisk frisyre, og jeg vet jeg har mange lesbefans», svarte Maines, og avslørte også at en talkshowvert er hennes favorittlesbe: «Jeg ELSKER Rachel Maddow! Hun ville vært min ultimate lesbiske crush.
Støtte fra homomiljøet
Etter bråket i 2003, da mange fans sviktet Dixie Chicks, kom det stadig flere og flere skeive på konsertene deres. «Etter kontroversene følte jeg at det var en samhørighet mellom oss og det skeive publikummet. Både de og vi visste hvordan det føltes å være hatet ordi man er den man er, uten å ha plaget noen, drept noen eller gjort noe kriminelt», forteller Maines til PrideSource. «Vi fikk masse mail og brev og opplevde stadig vekk at skeive fans kom opp til oss og sa at de støttet oss, og at de elsket det vi sa fra scenen i London. Mange av dem likte ikke Dixie Chicks før, men fortalte at de hadde kjøpt alle platene våre etter bråket. Det var en støtteerklæring som har vært med meg siden.» En av Dixie Chicks aller største hitlåter er «Not Ready To Make Nice». Skal vi tro Maines, står hun fortsatt for budskapet i låta: «Det er ikke noe jeg bruker mye tid på, men hvis det å være snill og høflig innebærer å lage en countryplata tilpasset et miljø som er så fordomsfullt som countryscenen, så er svaret nei!» Dixie Chicks, tirsdag 18. mars, Oslo Spektrum.
