«Girl» er en vond, men vakker film om livet og ballerinadrømmen til ei ung transjente. Her er Blikks anmeldelse av filmen som har norsk kinopremiere fredag 2. november.

Tekst: Stig Arne Alfredsen.

«Girl» vant flest priser ved årets Cannes-festival. Etter å ha sett den kan jeg si at æren er velfortjent, og at filmen lever opp til de høye forventningene. Dette er en vakker og modig film som viser utfordringene, men også gledene i livet til en 15 år gammel jente.

Vi følger Lara som gjennomgår en kjønnskorrigerende prosess samtidig som hun begynner på en prestisjefull skole for aspirerende ballettdansere. Gjennom vakre poetiske bilder blir vi satt inn i hennes hverdag, hennes arbeid for å bli en profesjonell ballerina samt hennes kamp for å få leve i den kroppen hun selv ønsker.

Cis-gutt som ballerina
Vi blir kastet rett inn i Laras liv. Dialog og skuespill er så naturlig at en kjenner seg som flua på veggen. Filmen er visuelt vakker og velklippet, men aldri på en måte som distraherer fra det som fortelles. Alt underbygger den samme følelsen; at jeg er tilstede i Laras hode. Hvert utsnitt synes å bringe Laras indre liv til overflaten.

En god del av æren for dette tilhører også hovedrolleinnehaver Victor Polster, som velfortjent vant prisen for beste mannlige skuespiller i Cannes. Det kan stilles spørsmål ved valget om å velge en cis-kjønnet gutt til denne rollen, men uavhengig av hva noen synes om det, er det vanskelig å benekte at Polster er svært overbevisende i rollen.

En skuespillerprestasjon
Kameraet dveler ofte på ansiktet hans og tagningene er ofte lange. Et enkelt falskt øyeblikk ville vært ødeleggende, men ingen slike øyeblikk finnes i filmen. På ansiktet hans kan vi skimte alle følelsene Lara holder inni seg. Filmen ville ikke fungert om dette ikke hadde kommet fram så godt som det gjør gjennom Polsters skuespillerprestasjon.

«Girl» fortjener å bli sett av mange. Først og fremst fordi det er en utrolig vellaget og velspilt film. Men også fordi den gir en unik mulighet til å trå inn i livet til en transperson. Vi får se de mindre, mer hverdagslige øyeblikkene som vi sjelden får se ellers. Vi står ved siden av når Lara teiper ned penisen sin før ballettimen og vi får innsikt i prosessen hun gjennomgår for å få den kroppen hun egentlig skulle hatt.

Nært og personlig
Filmen tar en prosess som i mainstream film ofte blir sett fra utsiden som noe rent politisk, og viser det som noe nært og personlig, noe det selvfølgelig også er.

«Girl» er til tider hjerteskjærende og vond å se, men aldri på en melodramatisk måte. Filmskaperne har hatt tro på publikums evne til å sette seg inn i Laras situasjon og gjennom filmen får vi både se de lysere øyeblikkene i livet hennes, samt alt det vanskelige hun må gå igjennom for å kunne leve som den unge kvinnen hun er.

Da jeg så filmen var salen fylt av skoleklasser, og det var fint å se hvordan filmen ga elevene en så sterk følelse av empati med Lara at jeg hørte utbrudd av frustrasjon på hennes vegne.

Girl. Regissert av Lukas Dhont. Med Victor Polster, Arieh Volthalter og Kateline Dajmen. Norsk kinopremiere 2. november.