Prestisjetung pris til kunstnerpar

Kunstnerparet Michael Elmgren og Ingar Dragseth ble denne uka tildelt Arkens Kunstpris i København. Prisen er på 100 000 kroner. – I Norge er det flere åpne homofile kunstnere, men internasjonalt er det svært få, sier Ingar Dragseth. Begrunnelsen for tildelingen er en kunstnerisk innsats som gjennom sitt høye internasjonale nivå i særlig grad bidrar til utviklingen av en eksperimentell, nytenkende og debattskapende samtidskunst. Michael Elmgreen (44) fra København og Ingar Dragset (36) fra Trondheim har i løpet av en tiårsperiode etablert seg som en suksessrik kunstnerduo. De bor og arbeider i Berlin og har markert seg sterkt på den internasjonale kunstarena. I januar i år vant de konkurransen om å designe et monument til minne om homoseksuelle oftre for 2. verdenskrig. Monumentet skal reises i sentrum av Berlin. Blikk snakket med kunstnerparet i fjor sommer da de var festpillkunstnere i Bergen. – Det hele startet med at vi traff hverandre på nattklubben «After Dark» i København, forteller Ingar Dragset. – I begynnelsen var vi bare kjærester. Nå er vi bare kunstnere. Vi gikk fra hverandre for et år siden etter ti års samliv. – Har bruddet i kjærlighetsforholdet påvirket kunsten på noe måte? – Ja, jeg tror det har gitt kunsten vår en positiv utvikling. Før både bodde vi og jobbet sammen. Vi hadde den samme omgangskretsen og opplevde de sammen tingene. Nå har vi hvert vårt liv utenom kunsten, og får derfor et bredere erfaringsfelt som kunsten vår nyter godt av. – Hvordan kom det kunstneriske samarbeidet i gang? – Michael var billedkunstner og jeg var skuespiller. Vi var begge to mye underveis på hver på vår front. Ettervert fikk vi lyst til å gjøre noe sammen. Det ble en kombinasjon av billedkunst og performance. Dette utviklet seg så videre. Vi har funnet ut av ting underveis. Som kunstnere er vi faktisk autodidakte. Institusjonelle rom Deres kunstneriske produksjon består for det meste av objekter, performance og voluminøse installasjoner. Tematisk har de vært opptatt av å utfordre bestående oppfatninger i samfunnet. De har blant annet stilt spørsmål ved offentlige rom og institusjoner som museer, fengsler, sosialkontorer, sykehus og parker. Dette kommer spesielt tydelig fram i serien «Powerless Structures» som de har jobbet med siden 1997. – Vi har vært opptatt av årsakene til at de institusjonelle rommene er så like, hva dette gjør med oss og hvorfor de forandrer seg i så liten grad. De har også vært opptatt av arkitektoniske rom. I 2003 viste de verket «Blocking the View» i Tate Moderns nye utstillingsrom. I dette enorme rommet viste de et verk som var så lite at bare de mest observante publikummere fikk oppleve det: En døende spurv fanget mellom to glassruter. – Kan man se på kunsten deres at dere er homofile? – Ja, til en viss grad. Vanligvis ligger det der som et undertema, og er åpenbart for dem som kjenner kodene. Under Århus Festuke laget vi en offentlig skulptur utformet som et lysthus. Vi kalte verket «Cruising Pavillion». Utvendig var det formet som en modernistisk kube, innvendig som en en labyrint med en romantisk benk innerst. Den hadde takvindu og «gloryholes». I dette verket var vi særdeles tydelige i å tematisere både cruisingkultur og homoseksuell identitet. – Hvordan har det påvirket karrieren deres at dere har vært åpne? – Jeg tror ikke det har hatt så stor betydning. Det har i hvert fall ikke skadet oss, men vi har følt oss litt ensomme på den internasjonale kunstarena. I Norge er det flere åpne homofile kunstnere, men internasjonalt er det svært få, forteller Ingar Dragset.