Pride på Jamaica
1. august går tidenes første pridefestival PRIDEJA av stabelen på Jamaica. I Oslo markeres PRIDEJA med den store queer reggae-festen One Love på Maksitaksi. I 1998 startet Thomas Glave Jamaica Forum of Lesbians, All-Sexuals and Gays (J-FLAG) sammen med Brian Williamson som var den eneste som sto fram offentlig og ble drept i 2004, og fem-seks andre aktivister.– Da vi startet opp J-FLAG så trodde faktisk mange jamaicanere at gud kom til å straffe Jamaica og ødelegge hele landet. Det er veldig trist. Samtidig er det absurd å tro at jeg som et helt vanlig menneske skulle kunne påkalle et slikt sinne fra gud, sa Thomas Glave i et intervju med Blikk i mai 2011 i forbindelse med at han besøkte Oslo Freedom Forum hvor han snakket om hatet mot homoseksuelle på Jamaica. Mange har blitt drept fordi de er homofile og de negative holdningene til homoseksualitet er sterkt utbredt. Ingen åpne homofile deltar i samfunnsdebatten.– Jamaica er et komplekst samfunn. Det er ikke slik det ofte blir framstilt, at så snart man lander på Jamaica så kommer det noen og tar livet av deg fordi du er homo. Det finnes nyanser i dette bildet, sa Glave til Blikk og sammenliknet det med situasjonen for lhbt-personer i Uganda.– Der som på Jamaica, spiller mediene en viktig rolle når det gjelder holdninger. Tabloidaviser og enkelte radioshow er ekstremt populære og jo flere skandaler og homosjokk de klarer å produsere, jo mer populære blir de. Folk liker å lese om skandaler og temaer som analsex, til tross for at det er noe de tilsynelatende hater. Det er mildt sagt interessant. Glave mener mye av ansvaret for homohatet på Jamaica ligger hos ungdomsidoler, djs og dancehall-artister.– De har en enorm innflytelse, og det negative budskapet deres påvirker. Men hvorfor må de ha et så negativt utgangspunkt? Hvorfor ikke synge om det om er viktig for Jamaica, slik som Bob Marley og Peter Tosh gjorde i sin tid? Når landet er så preget av vold, fattigdom og urettferdighet, hvorfor fortsetter da artister å oppfordre til drap på homoseksuelle? Grunnen er at det er forventet at de skal gjøre det, og det betyr penger i kassa. Mange vil selvsagt hevde at holdningene er dypt forankret i Jamaicas kultur, men ingenting er hugget i stein. Det finnes så utrolig mange talentfulle dancehallartister, og de er en viktig del av landets kultur, i tillegg til å være et viktig kulturelt bidrag på den internasjonale musikkscenen.– Men de kan ikke fraskrive seg ansvaret de har når det gjelder hatet de sprer med musikken sin. – Ville det nytte med sanksjoner og kulturell boikott?– Det er det ingen skeive på Jamaica som ønsker. Også J-FLAG er fullstendig i mot boikott fordi det bare vil bety mer isolasjon. Jeg skulle heller sett at folk sender brev til tabloidavisene og utfordrer dem på deres homofobi. Det samme med artistene som turnerer Europa og USA. La dem få opptre, men nekt dem å framføre hatsanger. Da vil de se at det ikke er rom for slikt hat og det tror jeg på sikt vil ha en positiv effekt, sa Glave til Blikk i 2011 og nå ser det ut til at klimaet er i ferd med å endre seg på Jamaica. 1. august går startskuddet for tidenes første pridefeiring på Jamaica. J-FLAG inviterer til PRIDEJA 1. til 5. august, men noen parade i Kingston blir det ikke i år.«Grunnen til det er rett og slett et spørsmål om sikkerhet», sier dagens leder for J-FLAG, Latoya Nugent, til nettsiden The Gleaner.«Men parade er ikke den eneste måten å markere pride på for lhbt-personer på Jamaica», sier Nugent.