Kommunedirektøren i Årdal håper Pride-flagging har gjort det litt enklere å være skeiv på bygda

I intervjueserien Skeiv sommer har vi i år snakket med mange av dem som nylig ble kåret til et Skeivt forbilde av avisa Nationen.

Kommunedirektør Stig Stark-Johansen i Årdal kommune kjøpte i år inn ekstra regnbueflagg pridemarkeringen i juni. Han var opprørt over Ålesund kommune som først la ned forbud mot skoleflagging. Nationen fremhever hans uttalelse til Sogn avis om at «Årdal kommune skal være inkluderende og åpen for alle». 

– Hva betyr utmerkelsen «skeivt forbilde» for deg?

– Det er ikke alle lister man liker å havne på, men denne lista satte jeg stor pris på. Når det som skal være selvfølgeligheter blir nasjonale tema – som flagging med prideflagget på kommunale flaggstenger – ja da kjenner jeg det koker i meg, sier Stark-Johansen til Blikk. 

Han legger til at også er stolt av å være på samme liste som blant annet Kongen, og som han sier «kloke unge Ola Svenneby».

Da han Blikk kontakter ham sitter han på kontoret nå og ser rett ut på flaggstanga til rådhuset, som han forteller at har et fint flagg i toppen. 

– Like borte i gata her flagger Hydro – og det har de og vi gjort i flere år. Håper og tror at det har gjort det litt enklere å være skeiv på bygda. Får håpe at dette er en ikke-sak om noen år.

 – Hva gjør du i sommer?

– Jeg har en sær hobby. I fjor sommer brukte jeg store deler av ferien til å kjøre buss på Nordkapp. I år håper jeg på å gjøre det samme i og rundt Bergen. 

– Jeg har arbeidet som toppleder i mange år, og for meg er det ren rekreasjon å ikke være sjef, kjøre noe stort og kunne jobbe på gulvet. 

Noen dager på hytta på Haugastøl, som ligger i nabolaget til Hardangervidda forteller han at også må til. 

– Der skal vi spise rømmegrøt på Norges best veikro Gretteberg Kafe

– Beste sommerminne?

– Husker en varm sommerdag på den danske landsbygda. Vi satte utenfor et vertshus og hadde akkurat bestilt lunsj. Min sønn på rundt åtte år var svært glad i fisk. Da hørte jeg servitøren rope, tydeligvis ganske overrasket: «Drengen vil ha syv sorter sild!». Jeg var ekstra glad i åtteåringen da. 

– Verste sommerminne?

– Det må ha vært under en lang padletur langs kysten av Nordland. Min venn og meg hadde spist noe bacon som nok var dårlig. Matforgiftet lå vi der i teltet og var sikker på at vi skulle dø. 

– Da jeg ringte 113 var det ikke mye trøst. «Det går nok over» var beskjeden jeg fikk da jeg ba om å bli hentet av redningstjenesten. Det gikk over, i løpet av et par dager.

– Liker du spontane turer, eller er du en planlegger?

– Jeg er nok en planlegger. Liker å ha noen holdepunkter, men når jeg først er der, så er jeg klar for å improvisere.

– Hvilke skeive saker brenner du for?

– Jeg brenner vel rett og slett for dagliglivet, og for at jeg kan være med på å skape aksept for kjærlighet og seksualitet ikke har ett svar, men mange. Har stor sans for at vi mennesker er forskjellige. Det gjør dagliglivet mer interessant. 

– Jeg skal altså være en godt voksen heterofil mann som er tydelig på at fordommer er fordommer. Setter selv pris på min lave terskel mot intoleranse, og håper jeg holde på dette livet ut.

– Hva leser og ser du på i sommer? 

– Skal blant annet bli ferdig med «Størst av alt» av den danske forfatteren Lone Frank. Hun mener det er en myte at det finnes et spesielt menneske for deg der ute. Kjærligheten kan du finne sammen med mange, mener hun.

– Favorittsommerlåt?

– Det må bli deLillios med «Neste sommer». Litt sårt og melankolsk. Og Kirsti Sparboe (for de over 60!) men «En sommer er over» – og vi skal ses til neste år.