Den nye hatkrimgruppen ble opprettet 1. september og skal etterforske all anmeldt hatkriminalitet i Oslo politidistrikt. Samtidig satser oslopolitiet på kontinuerlig opplæring av ansatte for å sikre god kompetanse i møte med denne type saker.

Hatkrimgruppen er lagt til Manglerud politistasjon og stasjonssjef Janne Stømner forteller at arbeidet med skolering og etablering er i gang.
– Manglerud politistasjon skal ha et hovedansvar i Oslo med hensyn til å bygge kompetanse og å følge opp denne sakstypen, sier Stømner og viser til at politiet har registrert hatkriminalitet siden 2006, da «hatkriminalitet» ble en egen lovbruddskategori i politiets strafferegistreringsverktøy.

Hatkriminalitet er en fellesbetegnelse på straffbare handlinger, der gjerningspersonen er motivert av negative holdninger mot en religion, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og/ eller nedsatt funksjonsevne.
Politiet skal prioritere etterforskningen av denne type saker.
– Vi skal også drive opplæring og skolering av kollegaer ved andre politistasjoner i Oslo. Vi etterforsker selvsagt hatkriminalitet allerede, men vi har sett at vi må bli bedre på kompetanse. Med tiden kan vi også skolere politi i andre deler av landet. Det er et håp vi har i hvert fall, sier Støner til Blikk Nett.

Hatkriminalitet rammer i mange tilfeller flere enn den enkelte fornærmede. Oslo politidistrikt beskriver det slik:
«Dersom for eksempel en jødisk mann får tagget et hakekors på bilen eller huset sitt, så kan også andre jødiske personer oppleve utrygghet. Eller dersom en kvinne får revet av seg hijaben mens gjerningspersonen roper ut trusler mot muslimer, så kan også andre kvinner som bruker hijab kunne føle frykt. Dersom en transperson blir truet av ukjente personer som ikke liker vedkommendes kjønnsuttrykk, så kan det skape frykt blant andre i samme situasjon som hører om hendelsen. Eller dersom en kvinne med blindestokk avvises i døra på et populært utested, og dette skjer fordi utestedet mener hun «ikke passer inn» fordi hun er blind, så kan dette være å nekte en person en tjeneste på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne.»

Viktig med forebygging
At hatkriminalitet ikke rammer en person for noe personen selv gjør, men rammer personen på grunn av gruppen fornærmede tilhører, eller antas å tilhøre, har man allerede sett mange eksempler på. Tirsdag 9. september kunne Blikk Nett melde om Elling som opplevde trusler om vold fordi han er homofil.

Når Oslo politidistrikt nå tar hatkriminalitet på alvor og oppretter hatkrimgruppen på Manglerud innebærer det et vern av utsatte gruppers grunnleggende rettigheter til å kunne ytre seg og bevege seg fritt.
– Med opprettelsen av hatkrimgruppa vil vi få en omforent forståelse av fenomenet og hva hatkriminalitet er. Et annet viktig moment er å tenke forebygging.

Stømner er inneforstått med at mange ikke anmelder hatkriminalitet.
– Det er viktig å anmelde. Vi vet at vi har store mørketall på dette området, spesielt med tanke på statistikken – hvor det i 2013 var 55 saker som omhandlet hatkriminalitet. Vi ønsker å oppfordre alle som opplever hatkriminalitet, om å anmelde dette. Men så kan det hende politiet ikke klarer å bevise skyld eller at vi ikke klarer å finne gjerningspersonen. Men selv om vi henlegger en sak, så betyr ikke det at den er glemt for alltid. Saker kan tas opp igjen.
Jeg forstår at publikum kan bli oppgitte, men vil likevel oppfordre alle til å anmelde, avslutter Janne Strømner, stasjonssjef ved Manglerud politistasjon.