Pris til de angrende

Publisert

Eurodokprisen for 2011 gikk til den svenske filmen «Ångrarna» av Marcus Lindeen. Filmens ene hovedperson, Orlando Fagin, tok imot prisen da festivalen ble avsluttet søndag kveld. Dokumentarfestivalen Eurodok har pågått siden onsdag 16. mars, og ble avsluttet med prisutdeling søndag kveld. Svenske Marcus Lindeen filmdebuterte med dokumentaren «Ångrarna», som var et enstemmig valg hos årets Eurodokjury. «Ångrarna» har allerede kunnet smykke seg med en rekke priser. Senest i januar i år vant filmen Guldbagge for Beste Dokumentar under Svenska Filminstitutets utdeling. Filmen vant også pris for beste europeiske dokumentarproduksjon under Prix Europa i oktober 2010. Samme måned fikk den juryens pris under Hamburg International Queer Film Festival, og prisen for beste dokumentar på Queer Lisboa i september i fjor. Og nå sist fikk den altså Eurodokprisen 2011. Historien til filmen «Ångrarna» fødtes i 2004 da Marcus Lindeen laget et radioinnslag om 67-år gamle Orlando Fagin som hadde blitt født som mann og gjennomgikk en kjønnsoperasjon i 1967. Etter at hans elleve år lange ekteskap tok slutt, bestemte han seg for å bli mann igjen. Han opplevde at livet som kvinne hadde vært mislykket. Etter radioprogrammet ringte en annen mann i 60-årene, Mikael, som også hadde angret – og ville være anonym. Disse to mennenes historier ble utgangspunktet for Lindeen da han senere som registudent på Dramatiska institutet, satte seg ned og skrev «Ångrarna».Lindeen vil at publikum skal tenke over hvor mange ganger et menneske kan få gjøre et valg for livet: «Spørsmålet er om det er akseptert å gjøre to identitetsreiser. Det blir veldig provoserende om man velger tilbake». Konkurranseprogrammet er blitt bedømt av Søren Birkvad, Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi og Solveig Melkeraaen, som har gitt følgende uttalelse om vinnerfilmen:«Årets Eurodokfilm er en stilsikker og fascinerende beretning om en menneskelig sett dypt komplisert situasjon: to menn som to ganger har fått foretatt kjønnsskifteoperasjon, første gang for å bli kvinne og siden for å bli mann igjen, fordi de har angret på sitt første valg. Denne høyst spesielle historien underholder og griper sitt publikum på mange måter. For det første virker filmen som en gledelig overraskelse. Mange dokumentarer tar opp tema rundt samfunnets outsidere, som kjemper seg fri av omgivelsenes fordommer for å skape seg et verdig liv på egne premisser. Filmen overrasker ved å snu opp ned på denne sosiale trenden. Den synes å spørre: hva om hovedkarakterenes valg baserer seg på noe så allmennmenneskelig som forvirring? For det andre drar filmen oss med på en erkjennelsesreise i personenes liv, hvor vi både får høre om kvinneforakten i mannssamfunnet (fortalt som en øyenvitneberetning av mannen i kvinnekropp) og om illusjonens forførende og forferdende kraft i kjønns- og følelseslivet. For det tredje blir disse unike karakterer svøpt i et stilsikkert, filmatisk konsept, som vitner om både regissørens teaterbakgrunn og hans bevissthet rundt det filmatiske språk hvor han løfter det hverdagslige og enkeltmennesket opp i lyset og på scenen. Distinkt opptrer filmens innbyrdes vidt forskjellige personligheter som de ærlige mennesker og utpregede sceneaktører, de er: lyttende til hverandres livshistorier med en kultivert blanding av alvor og humor. I dette på én gang enkle og raffinerte arrangementet oppstår det filmatiske store øyeblikk, som gjør det bisarre begripelig og bevegende, fordi de som dokumentarisk kunst peker på det vanlige i det uvanlige.» Eurodokprisen sikrer vinnerfilmen dvd-distribusjon i Norge.

Powered by Labrador CMS