Prisen for å være lesbisk prest

Hilde Raastad er Norges første åpne lesbiske prest. Hun ble ordinert i 1995 og sa fra seg ordinasjonen sin i 2013 i protest mot kirkens tvetydige holdning overfor homofile og lesbiske. Nå har Raastad gitt ut romanen Rosa skjerf og nyfallen snø på Licentia Forlag. Kampen for likestilt behandling av heterofile og homofile i kirken er en sentral del av romanen.

En kjærlighetshistorie

– 22 år gamle Frida studerer engelsk litteratur og reiser til Sveits for å jobbe som skiinstruktør. Der forelsker hun seg i Kate. Selv om Frida aldri har falt for en kvinne før, er det det naturligste i verden når det først skjer. Problemene oppstår da Frida reiser hjem for å fortelle de konservative foreldrene sine at hun har falt for en kvinne. Det er da hun forstår at den eneste måten hun kan endre kirken på, er ved å bli prest selv, sier Raastad til Blikk Nett. Raastad forteller at boken er delvis selvbiografisk.– Motstanden i kirken og de tøffe takene for rettferdig behandling av homofile og lesbiske er sanne, men jeg har diktet opp en annen historie rundt. Jeg vil først og fremst si at det er en kjærlighetshistorie og en aktivisthistorie, ikke en lidelseshistorie. Egentlig begynte jeg å skrive på noe helt annet, men så skjønte jeg at denne historien måtte skrives ut før jeg kunne få fred. Jeg har rett og slett skrevet ut mitt eget oppgjør med kirken, sier Raastad.

Kirken fra innsiden

Den tidligere presten sendte inn manuset til en rekke forlag og fikk respons fra et par store forlag om at de var interesserte, men da måtte boken skrives som en selvbiografi.– Det ville jeg ikke. Jeg har gitt så mange intervjuer og hadde ikke lyst til å utlevere familien min mer enn det jeg allerede har gjort. Nettopp derfor har jeg laget en fiktiv livshistorie i boken. Jeg hadde valget mellom kanskje å gi ut boken som en selvbiografi på et stort forlag eller som fiksjon på et lite forlag, og da falt valget enkelt på det siste, forklarer hun. Det er bare et par uker siden boken kom ut, men den responsen Raastad har fått så langt, er positiv. De som har lest boken sier til henne at det er en fin kjærlighetshistorie og at de nå skjønner hva de holder på med de som aldri gir seg med kirkesaken.– Mange sier at det er rørende og viktig med tanke på kirkekampene og noen sier at boken har fått dem til å begynne å gråte. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har fått frem hva det koster å være tydelig og sterk som lesbisk i kirken. Mange står frem som så sterke, men det har sin pris. Jeg tror også jeg har klart å få frem kirkens mange dobbeltmoralske smil, sier hun.

Savner lesber i skjønnlitteraturen

Hilde Raastad har fått spørsmål om hun har skrevet en bok for kristne i kirken, men forfatteren selv mener at boken først og fremst er en bok for skeive personer.– Lhbt-ere vil nok kjenne seg mest igjen, mens konservative kristne nok vil bli provosert av å lese boken. Samtidig er det ingen som i romanform har skrevet om lesbiske og homofile i kirken fra innsiden før. Det skal bli spennende å høre hva folk synes om boken etter hvert som flere leser den, sier hun. – Så er det viktig å ikke ta brodden av at dette mest av alt er en historie om å finne den store kjærligheten og det fine i å møte en kvinne en sommernatt. Det er altfor få lesbiske i norsk skjønnlitteratur. Jeg savner bøker hvor kvinner elsker kvinner uten at det problematiseres, men likevel bærer frem historien. Når svært få andre norske forfattere skriver om kvinner som elsker kvinner, så tenkte jeg at jeg kunne gjøre det.