Queer as fuck!

Den norske fotografen Eivind Hansen er nominert til Gay Times Honour for Arts and Culture. – Jeg føler meg veldig ydmyk, sier Eivind Hansen.

Publisert

Den norske fotografen Eivind Hansen er nominert til Gay Times Honour for Arts and Culture. Hansen bor og jobber i London, men under Tromsø Arctic Pride skal han for første gang stille ut bildene sine i fødebyen Tromsø.

Eivind Hansen er utdannet ved London College of Fashion og har fått bildenes sine på trykk i tidsskrifter som Vouge Ukraina og Wonderland Magazine, og har samarbeidet med klesmerket Cockheart og tatt bilder av artister som Jonny Woo og Coco Rosie.

I forbindelse med FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, ble 16 fotografer tilknyttet 500px – ett av verdens største nettfora for profesjonelle fotografer – bedt om å bidra til kampanjen. Spesielt utsatt for vold og drap er transkvinner. Flere land registrerer i dag vold og drap begått med transfobt motiv. Siden 2008 har det blitt registrert over 1370 drap i 60 land. Det er dystre tall og en virkelighet som styrte Eivind Hansen i riktig retning i jakten på modeller til kampanjen «Orange the World: End Violence Against Women». Det er bilder fra den serien Hansen skal stille ut på Tromsø Arctic Pride i november. Les mer her: Portretterer transkvinner for FN

Kan vinne Gay Times-pris

Eivind Hansen livnærer seg som fotograf i verdensmetropolen London, i et marked hvor mange slåss om oppmerksomheten og oppdragene.

– Det begynner å ta seg opp nå. Jeg har funnet min egen nisje som en queer fotograf. Selv om jeg ikke har knekt koden helt ennå, så legger folk merke til bildene mine og jeg merker økt interesse.

Forside BLIKK juni 2018.

Hansen er nominert til prisen Gay Times Honour for Arts and Culture sammen med Kate O’Donnel og Sadie Sinner.

– Kate O’Donnel driver Trans Creative UK og Sadie Sinner er grunnlegger av The Cocoa Butter Club, og begge er helt fantastiske mennesker som jeg er veldig beæret av å kunne være nominert sammen med.

Det har vært et travelt år for fotografen og nominasjonen kom overraskende.

Olaonce Carey © Eivind Hansen.

– Jeg har fått så mange fantastiske muligheter det siste året, alt fra bildeserien jeg gjorde for FN, til portrettserien ‘Queer Commonwealth’ som jeg gjorde i samarbeid med Kaleidoscope Trust til å kunne være på forsiden til Blikk under Oslo Pride. Denne nominasjonen er virkelig bare prikken over i’en.

Queer perspektiv

Fotografiene hans utfordrer det normative blikket, både når han bruker blomster og planter i portrettserier og når han iscenesetter mannlige modeller og plasserer dem milevis unna stereotype situasjoner. Queer-perspektivet har han jobbet fram gjennom flere år. Og den er langt i fra omme for tromsøværingen som ikke kom ut av skapet før han var nærmere 20 år og hadde begynt på Oslo Fotokunstskole i 2011.

– Jeg ble mobbet for å være homo i hele oppveksten min i Tromsø. Til og med før jeg hadde fortalt til noen at jeg er homo. Og før jeg hadde fortalt det til meg selv.

At han skal stille ut kunsten sin på festivalen Tromsø Arctic Pride i november handler ikke om revansj, men snarere om at flere nå får se bildene hans.

– Jeg tror jeg endelig har klart å legge veldig mye av mobbingen bak meg. Jeg har allerede oppnådd så mye det siste året, jeg kan ikke la en slik fortid få lov til å være den dominere faktoren for min fremgang og utvikling som kunstner og lhbtqi+ aktivist, sier Hansen til Blikk og legger vekt på at han vil bygge broer med bildene sine.

Kuchenga og Shon Faye © Eivind Hansen.

– Jeg får så mye positive meldinger fra mennesker rundt hele verden som føler jeg inspirert av arbeidet jeg gjør. Det er mer en nok for meg. Det å kunne få mulighet til å komme tilbake til hjembyen sin for å ha en liten utstilling føles mer som en mulighet for meg å kunne bygge nye broer i skyggen av gamle som jeg følte jeg hadde brent for lenge siden.

Pappas kamera

Bogdan and Oly © Eivind Hansen.

Som mange andre barn likte han sirkus. Men i motsetning til de fleste av oss, ble han sirkusartist.

– Jeg gikk på sirkusskolen Kulta i Tromsø allerede som seksåring. Jeg er veldig flink i luftakrobatikk, forteller Hansen som har jobbet som sirkusinstruktør i Tromsø og i Oslo.

Interessen for fotografi kom på ungdomsskolen da de trengte noen som kunne ta bilder til årboka..

– Jeg lånte videokameraet til pappa, det kunne nemlig ta bilder i tillegg til å filme. Jeg syntes det var moro å ta bilder og da pappa kjøpte mitt første speilreflekskamera, startet jeg å eksperimentere. Jeg fikk en umiddelbar mestringsfølelse.

Som student på Oslo Fotokunstskole, kastet han seg ut i storbylivet – som fort ble litt lite for en som hadde reist mye hele livet.

– Før jeg fylte 15 år hadde jeg vært i Thailand sju ganger. Allerede som liten ble jeg forelsket i storbyer. Oslo var også en storby i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før jeg begynte å se de samme ansiktene overalt – selv om jeg ikke kjente dem. Jeg flyttet til Oslo for å kunne være anonym når jeg hadde et ønske om å være det.

Kreativt kjærestepar

Da er London på en helt annen skala. Byen er en smeltedigel av inntrykk og med 8,8 millioner innbyggere, regnes den som den største byen i EU etter folketall. Hansen flyttet til storbyen i 2013.

– Jeg vokste opp med «Monthy Pyton» og «Little Britain», og engelsk var favorittfaget mitt. Jeg hadde perfekt britisk aksent som sjuåring. Jeg har vært anglofil hele livet.

I London liker han å henge med venner, møte nye folk og kan også forsvinne totalt, hvis han har lyst til det. Mye av tida tilbringer han sammen med kjæresten Ego hjemme i leiligheten deres. De møttes på en nattklubb i London for snart fire år siden.

Ego jobber som illustratør og Hansen forteller at det er en fordel å ha en kjæreste som også er kreativ og skapende.

– Fordelen er at vi gjør forskjellige ting, men kreativiteten komplimenterer hverandre. Vi samarbeider gjerne, og det fungerer bra fordi vi ikke er konkurrenter.

Hele regnbuen

Som fotograf har Eivind Hansen en forkjærlighet for portretter. Både fordi han liker å hente ut personligheten til menneskene foran seg, men også fordi det tvinger han til å kommunisere med andre.

– Jeg var et veldig tilbakeholdent og innadvendt barn som ikke likte å møte nye mennesker. Nå når jeg tar portrettbilder, så handler det om å få personen foran kamera til å slappe av. Så da må jeg kommunisere.

Er modellene halvt avkledde menn med vaskebrettmager, portretterer han dem langt utenfor normen. Den muskuløse modellen har gjerne fått på seg øredobber store som kandelabere, og noen ganger poserer de overtydelig feminint – men er fortsatt menn. I portofolien finnes hele regnbuen, fra unge og muskuløse menn til dragdronninger, transkvinner, kjønnsoverskridende artister og de som ikke passer inn i kategorien «hvit og cis».

– Jeg vil ikke være han hvite cis-fotografen som kaller seg queer, men likevel bare tar bilder av hvite cis-kjønnete heterofile menn. Jeg har et kritisk blikk på min egen produksjon og jeg ser at det i det siste har blitt altfor mange hvite modeller. Da tar jeg meg selv i nakken og minner meg selv på at jeg skal jobbe interseksjonelt.

Halvnakne menn

Han mener det er viktig at han ser sine egne privilegier som hvit og skeiv cis-mann.

– Jeg sjekker meg selv hele tida. Jeg mener det er et av de viktigste stegene man kan ta for å kunne gjøre det bedre for andre.

– Hvor vanlig er det i din omgangskrets å gjøre det?

– Veldig vanlig faktisk. Jeg er så heldig å ha et fint nettverk med venner i London og vi deler de samme verdiene.

Bildene hans feirer individualitet og han setter ofte menn og maskulinitet inn i nye perspektiver. Han utfordrer også idealer innad i det skeive miljøet. Noe han får bekreftet når han poster bilder på Instagram.

– Jeg fikk mange flere «likes» da jeg la ut et bilde av en halvnaken mann, enn da jeg la ut et bilde av en transkvinne. Men nå ser jeg et skifte. Jeg får oftere positiv respons når jeg legger ut bilder av gender bendere og bilder som ikke er stereotype. Det er endringer på gang. Det kommer til å ta tid, men endringene kommer. Folk blir mer avslappet og kroppspositive, sier han og utfordrer samtidig seg selv.

– Jeg tar mange bilder av maskuline menn, men ikke nok bilder av menn med «store» kropper. Jeg synes jo «store» menn er skikkelig hotte. Samtidig vet jeg hva slags reaksjoner de bildene vil kunne få. Men det handler om mine egne fordommer og det er noe jeg jobber for å få bukt med.

Gay Times Honours 2018 går av stabelen 8. november på Walker Art Gallery i Liverpool.

Tromsø Arctic Pride går av stabelen 5. – 11. november i Tromsø og Eivind Hansens fotoutstilling åpner 5. november kl. 17 på Kafe G, Storgata 49, Tromsø.

Fullt program og info her: arcticpride.no

Powered by Labrador CMS