Røykbomber og politieskorte i Riga Pride

Den norske presten Hilde Raastad deltok i pridearrangementet i Riga søndag. – Det som gjorde mest inntrykk på meg var å føle hvilken frykt som ligger bak de strenge sikkerhetstiltakene, sier Raastad til Blikk Nett. Omtrent tusen homser og lesber deltok i pridemarsjen, som denne gangen ble gjennomført i en park i Rigas sentrum bak gjerder og politisperringer. Marsjen gikk rolig og fredelig rundt i ytterkant av parken. Utenfor sprinkelgjerdene stod publikum og ropte skjellsord.Arrangørene valgte av sikkerhetsgrunner å holde marsjen så isolert istedenfor å la den gå gjennom byens gater. Dette er en konsekvens av den volden deltagerne har opplevd under Pride-feiringene de to siste årene.Angsten for vold var også en medvirkende årsak til at arrangørene valgte å kalle det fire dager lange programmet for Friendship Days i stedet for Gay Pride. Det ble også holdt en egen «security briefing» for utenlandske gjester med hovedbuskapet «ikke provoser». Etter prideprogrammet i parken ble alle deltagerne evakuert ut av byen med busser og politieskorte. Under evakueringen var det folk blant publikum som kastet røykbomber inn i parken, men det var ingen som kom alvorlig til skade.

Telefoner avlyttet

I fjor ble paraden forbudt fordi myndighetene hevdet de ikke var i stand til å sørge for deltagernes sikkerhet, og deltagerne på Pride-gudstjenesten i den Anglikanske kirken ble bombardert med egg, tomater og ekskrementer på kirketrappa uten at politiet grep inn.I år var det en stor mengde politifolk som sørget for å holde de protesterende tilskuerne på avstand, og Pride-gudstjenesten ble avholdt på hemmelig adresse i en naboby i etterkant av evakueringen. Pride-arrangørene ville ikke engang fortelle noen via telefon hvor gudstjenesten skulle være, fordi de mener å ha erfart at telefonene deres blir avlyttet.Maris Sants, en prest som mistet jobben i den lutherske kirke i Latvia da han kom ut som homse for noen år siden fortalte at: «Vi må holde gudstjenesten vår hemmelig og holde den i en by 30 km unna, fordi truslene fra de konservative kristne er så heftige. Men vi er ikke villig til å la dem stoppe oss fra å holde gudstjeneste, så vi transporterer heller hele gjengen med buss fra Pride-parken.»Samtidig med dagens Pridearrangement holdt et par tusen mennesker en anti-demonstrasjon som bærer betegnelsene No Pride og The World against homosexualism. Denne anti-demonstrasjonen ble ikke tilfeldig arrangert like ved kirken hvor den provoserende Pride-gudstjenesten fant sted i fjor.Skeiv Ungdom deltok Skeiv Ungdom stilte med 8 deltagere i paraden i Riga. – Skeiv Ungdom begynner å få fokus utenfor Norge, sier Skeiv Ungdoms leder Kari Helene Skog.– Det er viktig for oss unge å være fysisk tilstede på arrangementer som dette. Vi i Norge tenker ofte ikke over den sikkerhetsrisikoen som eksisterer i andre land, eller hvor bra vi egentlig har det i Norge. Tenk om deltagerne i Oslo Pride måtte bli fraktet i buss vekk fra rådhuset for å komme i sikkerhet etter homoparaden!Stian Amadeus Antonsen, leder av Skeiv Ungdoms internasjonale utvalg sier at det er en nesten absurd opplevelse å delta her. – Det føles på en måte trygt å marsjere rundt inne i parken, men samtidig hagler det latviske skjellsord over oss.

Norsk prest i paraden

Den norske lesbiske presten Hilde Raastad deltok i paraden i presteskjorte og regnbuestola sammen med andre prester og en biskop fra henholdsvis Sverige, USA og Canada. - Som luthersk prest synes jeg at det er viktig å vise at det finnes andre måter å være kirke på, og at det er lesbiske og homofile prester som åpent går i paraden. Dette er spesielt viktig i et land som Latvia, hvor kirkene- blandt annet den Lutherske – er svært konservative og homofientlige. I dag var det for en gangs skyld vi lesbiske og homofile som var «innenfor», mens de andre ble sperret ute. En spesiell opplevelse. Det som gjorde mest inntrykk på meg var å føle hvilken frykt som ligger bak de strenge sikkerhetstiltakene. De lokale arrangørene var kjemperedde for at det skulle bli voldelige episoder, sier Raastad.

Stor svensk delegasjon

Til tross for sterk norsk innsats, var det de svenske homoaktivistene og politikerne som var mest hørbare under årets «Vennskapsdager» med sin 70 personer sterke delegasjon, pluss at de hadde sørget for finansielle kilder til å hente deltagere også fra land som Hvite-Russland. – Norge er verdens rikeste land. Det er nesten pinlig at Norge kun stiller med 10 personer når svenskene kommer med en så stordelegasjon. Dette må vi gjøre noe med, sier Kari Helene Skog.– Det er utrolig viktig at vi har mange utenlandske gjester. Fordi vi blir mer synlige i Riga og fordi vi får mer oppmerksomhet i internasjonale media. Og ikke minst av den rent egoistiske grunnen at det blir mindre vold per fremmøtte deltager, sier Juris Lavrikos som var med på å arrangere paraden.