Redder homoer fra tvangsekteskap

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) møter stadig unge homofile med innvandrerbakgrunn og gir blant annet bistand til de som er utsatt for tvangsekteskap. – Det er først det siste året ungdommene har begynt å fortelle at de er homofile. Det gjør at vi kan bistå dem mye bedre, sier Gerd Fleicher, leder i SEIF. Dette fortalte Fleicher under sitt foredrag på Skeiv Verdens konferanse om homofile med innvandrerbakgrunn. – Vi har hjulpet dem før også, da de bare fortalte oss at de ikke ønsket å bli giftet bort og ikke at det var fordi de var homofile. Det er mye lettere når vi vet hele bakgrunnen. Senest for et par dager siden fikk vi en tilbake til Norge som var sendt til hjemlandet for å omvendes og giftes bort. SEIF får hovedsaklig tre typer henvendelser fra homofile med innvandrerbakgrunn. – Homofile asylsøkere, homofile som kommer fra utlandet for å inngå partnerskap og unge norske borgere med innvandrerbakgrunn som skjønner at de er homo og innser hva konsekvensene av det kan være. For de som skal inngå partnerskap handler det om papirer, attester og bekreftelser fra hjemlandet eller ambassader. Noen ganger setter ambassader seg på bakbeina, og da må vi steppe inn og hjelpe dem rundt systemet og trekke i tråder, forteller Gerd Feicher. Av ungdommene som kommer fordi de har skjønt at de er homo, er mange i det Fleicher kaller en «krise krise»-situasjon. – Det er når familien har konkrete planer om ekteskap som den unge personen har stått opp mot, og som har resultert i trusler om represalier som er så grove at det kan stå om livet. Da hjelper vi med alle midler vi kan. Hittil har faktsik SEIF hjulpet over femti ungdommer til å starte et helt nytt liv. Med ny identitet, ny livshistorie og alt som er nødvendig. Fleicher understreker at Norge har et svært godt tilbud når det kommer til krisehjelp for ungdommer i slike situasjoner. – Man kan alltid diskutere om hjelpeapparatet og ungdomspsykiatrien fungerer bra nok i Norge, men faktum er at når det kommer til krisehjelp for ungdommer som er på flukt fra familien er Norge virkelig i toppen internasjonalt. Ungdom fra hele Norden tar kontakt med oss. Vi har også opplevd henvendelser fra unge mennesker på flukt i andre europeiske land. SEIF har ved gjentatte anledninger opplevd trusler på bakgrunn av det arbeidet de gjør. – Vi har ikke en spesiell strategi for hvordan vi skal håndtere de truslene, men det har hendt at noen av mine medarbeidere har hatt voldsalarm. Vi har også en regel om å aldri være alene på jobb. Selv står jeg med fullt navn og adresse i telefonkatalogen. Jeg har alltid sagt til meg selv at ingens families ære blir gjenopprettet av å kverke meg. Det har funket i tyve år, sier Fleicher.