Med boka Oslofolk – En kjærlighetserklæring til byen, gir Iffit Qureshi oss et unikt portrett av byen, også den skeive siden. Etter 22. juli klarte ikke skribent og foredragsholder Iffit Qureshi lenger å uttrykke det hun følte gjennom sine debattinnlegg. Det var da hun skjønte at hun ville fokusere mer på samhold og kjærlighet i arbeidet sitt.
En selvfølge å ha med Pride
Inspirert av den verdensomspennende internettsuksessen Humans of New York, der folk deler hverdagsglimt og lar seg portrettere, har Iffit Qureshi gått rundt i Oslos gater og gjennomført mer enn 2000 intervjuer. Et helt kapittel av boken er viet Pride, noe forfatteren karakteriserer som en selvfølge.– Jeg har vært til stede og fulgt Pride de siste tre årene. På lik linje med etniske minoriteter opplever lhbt-ere diskriminering og mobbing. Derfor er det så viktig at Pride har sin egen plass i bybildet. Pride viser at det går an for folk å endre meninger. Dere konfronterer folks holdninger og gjør byen til et bedre sted. Jeg er en av dem som er oppe på bilene under paraden og danser med dere, sier Qureshi til Blikk nett. – Pride tilfører byen kjærlighet, aksept og åpenhet, legger hun til.
Oslo slutter aldri å overraske
Noe av det fineste med Oslo, ifølge forfatteren, er byens mange, omskiftelige ansikter og det faktum at den aldri slutter å overraske.– Vi er så veldig ulike, men det som forener oss er at vi alle har et behov for å bli sett og elsket. Vi har alle våre sorger og vi er alle sårbare. I stedet for å tenke ”for en bitch” når jeg møter på hun sure kassadama på Rimi, tenker jeg at hun har opplevd noe som ikke handler om meg og derfor kan jeg spørre henne om det går bra. Qureshi er veldig glad for at prosjektet har blitt tatt så godt imot av det brede spekteret av Oslos befolkning.– Jeg har fått massiv respons både i forkant av og etter lanseringen av boken. Jeg fikk en tekstmelding fra Geir Lippestad hvor det stod “tusen takk for en herlig bok som jeg nå sitter og koser meg med”. Lippestad er en mann jeg ser opp til, så det betyr mye for meg. Jeg tror mange som bor i Oslo har en enorm stolthet overfor byen sin. Det viser at Oslo-folk er varme og kjærlige, sier hun.
Måtte tenke nytt etter 22. juli
Qureshi hadde vært en tydelig, kritisk stemme mot rasisme, diskriminering og islamofobi i de norske mediene i en årrekke før 22. juli. Men etter terrorangrepet maktet hun det bare ikke.– Jeg husker at jeg møtte på venninnene til Mona Abdinur, en av de drepte på Utøya, ved Domkirken like etter at ugjerningen hadde skjedd. Alt var bare mørke. Jeg klarte ikke å uttrykke meg skriftlig på lange tider. Men like etter at Anders Behring Breivik ble dømt så var det noen som viste meg Facebook-siden til Humans of New York. Det var da jeg skjønte hva jeg ville jobbe med fremover. Det som ifølge Qureshi gjør Oslo så spesiell, er at det er en liten storby hvor man kan treffe på de samme menneskene om og om igjen. Hun mener også at Oslo har forandret seg mye de siste årene.– Det har plutselig blitt lov å være raus etter 22. juli. Folk har i større grad kastet jante-tvangstrøya og gjort et lite opprør mot den strømlinjeformede, lukkede norske væremåten. Oslo har tidligere vært en by hvor folk holder en fasade. Den fasaden er i ferd med å rakne litt nå, sier hun.
