Reiser tilbake til Thailand

For to uker siden var Beate Gangås på ferie i Phuket sammen med sin kone Line Stubbrud. De var på tur til stranda da flodbølgen kom, og bare utrolig flaks gjorde at ikke de også ble tatt av vannmassene. Torsdag reiste politimesteren i Politidirektoratet tilbake til katastrofeområdet. Denne gang for å overvåke menneskehandel. – Det at jeg var der når det skjedde og fikk se og føle hvilke enorme påkjenninger dette har medført både for turister og lokalbefolkningen, er en viktig kunnskap å ta med meg i arbeidet jeg nå skal gjøre, sier Gangås til Blikk Nett. Hun reiser til Phuket sammen med en representant fra Justisdepartementet og en representant fra Nye Kripos på oppdrag fra justisministeren. – Vi vil overvåke og være spesielt aktive i forhold til spørsmålet om menneskehandel, sier Gangås, som leder en interpolgruppe som jobber med menneskehandel. – Har du ingen betenkeligheter med å reise tilbake? – Finnes ikke! – Hva sier kjæresten din til at du må reise tilbake til Thailand så raskt etter katastrofen? – Det er selvsagt blandede følelser omkring dette. Tror hun aller helst ville ha vært med selv for å bidra med noe. Beate Gangås og Line Stubbrud har vært i Thailand flere ganger tidligere og synes det er et flott land å være turist i. – Vi ble hekta etter første tur til Thailand og nå må vi dit minst en gang i året, forteller de. Da flodbølgen rammet Phuket var de som vanlig glade og fornøyde på vei til stranda, ferdig innsmurte med solfaktor og sekk pakket med gode bøker, dykkermaske og snorkel. – På veien til favorittstranda vår Kata Noi på Phuket, begynte folk å løpe vekk fra stranda. Bilene var fulle av folk som kjørte i høy hastighet. Mye tuting, ståk og støy uten at vi med det samme oppfattet hva som var i ferd med å skje. Beate og Line ble bedt om å løpe oppover i retning hotellet. – Det hersket total forvirring i hotellområdet. Nysgjerrigheten tok overhånd på grunn av manglende forståelige opplysninger om hva som var i ferd med å skje. Derfor gikk vi tilbake til Kata Beach for å finne ut hva som skjedde. Synet som møtte oss der var store vannmasser som hadde smadret stranda og mye av det som befant seg i nærheten. – Det ble blåst i fløyter for å advare folk om å komme seg vekk. Vi kom oss tilbake til hotellet og ble så evakuert derfra fordi det var ventet et etterskjelv og flere kjempebølger. De ville ha alle mer enn 300 meter fra sjøen og opp i høyden. Der ble vi helt til det ble kveld. I løpet av den tiden var det flere ganger meldinger om at bølgen skulle komme igjen, noe som resulterte i at folk ble hysteriske og løp oppover bakkene. Barn skrek og noen var skadet. Line og Beate beskriver det hele som en helt uvirkelig opplevelse, og sier de først ikke forsto hvor alvorlig det var. – Vi var nok litt eplekjekke og hadde tenkt å bli igjen da de andre ble evakuert. Etterhvert som vi forsto alvoret i situasjonen ble vi ganske ydmyke. Det gikk opp for oss at vi hadde hatt utrolig flaks fordi vi var senere ute enn vanlig den morgenen. En ekstra kaffekopp og en røyk gjorde at vi ikke var i vannmassene da bølgene kom. Når vi ser hvor mange som har blitt skadet, er savnet og har omkommet, gir det oss noen nye perspektiver på hvor små marginer det er mellom liv og død. Hverken Beate eller Line ble skadet fysisk, men sier at en sånn hendelse har satt sine spor mentalt. – Vi klarte å holde sammen hele tiden, og det var viktig for oss. – Var det noen som hjalp dere? – Ja, det var folk som var villige til å hjelpe hele tiden. Spesielt thaiene - de er utrolig generøse og lite egoistiske selv i en slik krisesituasjon. Vi visste jo at de er et sjeldent givende folkeslag, men her ble det ekstremt tydelig. – Hjalp dere noen? – Alle var opptatt av at barna skulle få mat og vann, også vi. Vi prøvde å hjelpe til på strendene med rydding og leting, men det var en vanskelig oppgave. Sandmassene hadde lagt seg over mye av det som lå på strendene, og det fantes nesten ingen redskaper som spader og lignende. Vi prøvde å lete opp våre thaivenner for å hjelpe dem økonomisk og praktisk. Vi fant noen, og de hadde mistet hele sitt livsgrunnlag i og med at butikker og salgsboder var smadret. Enkelte hadde mistet venner på havet. Line og Beate forteller at thaiene var mest opptatt av var at turistene ikke måtte bli skremt bort fra Thailand. De er helt avhengige av turismen på øya. – Vi fikk også flere henvendelser fra venner i Norge som var bekymret for noen som var i området og som de ikke hadde hørt noe fra. Vi forsøkte å hjelpe til med informasjon så godt vi kunne, men det var ikke lett slik situasjonen var. – Hvordan har dere det nå og hvordan vil denne opplevelsen prege dere? – Vi er priviligerte og synes selv vi har det bra med tanke på det som har skjedd og hvilke dimensjoner denne katastrofen har. Vi har av og til følt dårlig samvittighet for at marginene var på vår side, men det er det mange andre overlevende som også har følt. En følelse av tomhet og mental utladning etter hjemkomsten har vi også kjent. Også et vanlig fenomen etter traumatiske opplevelser. – Vi vil tilbake så raskt som mulig. Å støtte turistnæringen er den beste måten å hjelpe thaiene på. Vi oppfordrer alle Blikks lesere og andre til å legge sin neste ferie til Phuket, Krabi eller andre fantastiske steder i Thailand. Vi har reist mye, men det finnes intet land som kan måle seg med Thailand, understreker Line Stubbrud og Beate Gangås.