– Rettighetsarbeid koster penger
Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 lover fem millioner mer til rettighets- og holdningsskapende arbeid.
Regjeringen Solberg leverte en lhbti-handlingsplan sommeren 2016, men ifølge Arbeiderpartiet synes ikke det i regjeringens budsjettforslag, der bevilgningene til feltet står på stedet hvil.
Arbeiderpartiet ber regjeringen ta på alvor utfordringene mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet møter – og at det da må følge penger med tiltakene.
– Arbeiderpartiet øker derfor potten til organisasjonene på lhbti-feltet med fem millioner i vårt alternative budsjett for 2017, sier Anette Trettebergstuen, stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.
Under Oslo Pride tidligere i år la statsråden frem lhbti-handlingsplanen. Ingvil Endestad, leder i FRI uttalte i den anledning: «Handlingsplanen framstår ikke som en satsning, men som en opphopning av det vi allerede arbeider med. Vi ser lite konkrete tiltak, og heller mye som drøftes og vurderes.»
– Vårt siste ørlite håp var at kanskje vi blir positivt overrasket når statsbudsjettet for 2017 kommer. Også her tok vi feil, dessverre, sier Jon Reidar Øyan, leder av Arbeiderpartiets homonettverk og foreslått på 10. plass på partiets liste til neste stortingsvalg.
At det i Statsbudsjettet for 2017 ikke er satt av penger til oppfølging av handlingsplanen er skuffende ifølge Arbeiderpartiet.
– Da sier det seg selv at planen ikke er verdt mer enn papiret den er skrevet på. Horne fremstår uten ambisjoner på lhbti-området, sier Trettebergstuen og utdyper.
– At regjeringen tror at man kan oppnå fremgang for likestillingen og antidiskrimineringen av lhbti-personer uten at det skal koste penger er ikke bare ekstremt naivt, men det vitner om en regjering som faktisk mener likestilling kommer av seg selv.
Øyan hevder at mindre penger til prosjekter og drift betyr lavere aktivitet.
– Det betyr at kampen for økt likestilling bremses. Det er nettopp organisasjonene som er best rustet til å arbeide med lhbti-feltet – som er best på å skolere, til å informere i skolen, legge til rette for likestillingsarbeid, samt møte folk der de bor, på arbeidsplassen eller i skolen – og det arbeidet må finansieres. Rettighets- og holdningsskapende arbeid koster faktisk penger, avslutter Øyan.
