Rikskjendisen

Håndballspilleren Are Grongstad ble rikskjendis etter at han sto fram som homo. – At jeg vet jeg har laget, klubben og supporterne i ryggen, betyr alt for meg, forteller Are Grongstad når Blikk møter han og lagkamerater på trening. Are Grongstad har vært på alle radio- og tv-kanaler, og sikkert i de fleste aviser. Googler du på navnet hans nå, kommer det opp over 7500 treff. 20-åringen har virkelig gjort sitt for at andre idrettsutøvere skal vite at det finnes homofile i toppidretten den dagen de selv har lyst til å være åpne. – Kanskje ville det vært annerledes for meg om jeg hadde hatt en homofil, mannlig toppidrettsutøver som forbilde da jeg var yngre. Da hadde jeg kanskje kommet ut tidligere. Are forlot hjembygda Namsos da han var 16 år. Der visste familie og venner at Are er homo, Allerede som 14–15 åring hadde han fortalt det til sine nærmeste. Nå gikk turen til hybel og sportsgymnas i Trondheim. Unggutten ville satse for fullt på håndball med et mål om en gang å være en del av landslaget. – I Namsos hadde jeg alltid noen jeg kunne prate med. Det var et veldig åpent miljø. Da jeg flyttet og begynte å spille på et nytt lag, klarte jeg ikke å fortelle det. Jeg visste ikke hvordan de andre på laget ville reagere. Frykten var at de skulle mislike meg. At jeg ville bli sosialt utestengt og at supporterne ville vende meg ryggen. Den samme frykten dro han med seg da han fikk plass på eliteserielaget til Elverum. I den lille byen øst i Hedmark fortsatte Are å late som om han likte damer. Men til slutt ble belastningen av å leve som skaphomo for stor. Tida var inne for å fortelle sannheten til laget.Invitert på dateVerken keeperen Morten eller kapteinen Lars hadde tenkt tanken at Are er homo. Men Truls visste, for han kjenner Are fra før han begynte i Elverum. Likevel hadde de to kameratene aldri snakket sammen om dette. For Truls var det godt å høre Are fortelle de andre at han er homo. – Jeg er skikkelig stolt av ham. Det har vært veldig mye dameprat i det siste, og jeg var den eneste som visste at Are ikke mente det han sa, forteller Truls. For Lars spiller det ingen rolle om en av hans lagkamerater er homo. – I håndballen, og sikkert i annen idrett også, er det mye machoprat. Slik har det alltid vært. Derfor er det sikkert ikke lett å stå fram. Han er en skikkelig tøffing som turte å fortelle dette, og hele laget støtter ham fullt ut både på og utenfor banen, sier Lars. Hva som skjedde etter at Østlendingen trykket intervjuet med Are, vet de aller fleste. Oppmerksomheten 20-åringen fikk, var mye større enn han hadde tenkt seg, selv om treneren Christian Berge prøvde å forberede ham på at det kom til å bli mye press fra media og fra folk generelt. Og innimellom intervjuforespørslene har det også kommet noen date-invitasjoner på sms. – Jo da, det har kommet et par tilbud. Men jeg har ikke takket ja til noen av dem. Jeg kunne nok ønsket meg en kjæreste, men akkurat nå er det håndballen som kommer først i livet mitt. Tidligere har jeg heller ikke hatt noen mulighet til å få meg kjæreste, siden jeg ikke kjente noen andre homser. Det siste året har jeg savnet å være del av et miljø og å bli kjent med andre som er som meg. Men bare i løpet av de siste to månedene har jeg fått flere kontakter og blitt kjent med andre homoer. Det føles veldig godt.Are Grongstad med lagkameratene (f v) Morten Nergaard, Lars Nordberg og Truls Moe Fjelseth. Foto: Hege OlsenLes hele intervjuet i novemberutgaven av Blikk, i salg nå.Hvorfor ikke bli abonnent? Les mer her: Bli abonnent i dag. Kun kr 590,-