Rydder opp i surrogatisaken

Publisert

Aps homonettverk gikk forrige uke ut og ba barne- likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken, om å rydde opp i surrogatisaken. – Ingen må mistro at vi ønsker å hjelpe disse familiene, sier Lysbakken til Blikk Nett. Et brev fra BLD datert 7. oktober i år provoserte Aps homonettverk og skapte stor usikkerhet i de familiene som har barn født av surrogatmor. I brevet ble det blant annet slått fast at norske menn som har fått surrogatbarn, ikke nødvendigvis godkjennes som barnets far i Norge. – Slik BLD nå tolker loven, er disse barna foreldreløse. Det er dramatisk og uakseptabelt og på ingen måte til «barnets beste», uttalte stortingsrepresentant og medlem i Aps homonettverk, Håkon Haugli til Blikk Nett i forrige uke.

– Misforståelser

Barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) forstår at brevet har skapt stor usikkerhet, men forsikrer at dette ikke er den løsningen BLD ser for seg. – Det har vært en del misforståelser rundt denne prosessen. Det har ikke kommet klart nok frem at forvaltningsbrevet datert 7. oktober verken var ment som, eller tenkt som, vårt endelige utspill i denne saken. Ingen må mistro at vi ønsker å hjelpe disse familiene, sier Lysbakken til Blikk Nett. Han forklarer at brevet var ment som en nødvendig oppsummering av det som er gjeldende rett og gjøre det lettere å forstå prosessen for de som allerede kan stebarnsadoptere innenfor gjeldende rett. – Det er usikkerhet i både etatene og familiene det angår om hva som faktisk er gjeldende rettstilstand. Det er viktig at disse sakene behandles likt innenfor etatene og på en måte som er innenfor lovverket. En annen kritikk rettet mot BLDs løsning med stebarndadopsjon er at barnevernet skal gå inn i familiene og vurdere dem før stebarnsadopsjon blir innvilget. – Vi skal legge til rette for en rask og enhetlig saksbehandling for disse barna ved at stebarnsadopsjon for denne gruppa prioriteres i etatene og vi har eksplisitt gitt beskjed om at disse sakene ikke skal gå gjennom barnevernet på vanlig måte. Det vil si at det ikke vil være nødvendig å trekke inn barnevernet til vurdering slik man vanligvis gjør ved stebarnsadopsjon, beroliger statsråden.

– Vil ha forskriftsendring

Det er imidlertid ikke alle berørte par som kan benytte seg av stebarnsadopsjon innen gjeldende lovverk. Manglende godkjenning av farskap i utlandet gir blant annet ikke rett til stebarnsadopsjon i Norge. Neste punkt for Lysbakken og BLD er å finne løsninger for de familiene som ikke kan stebarnsadoptere innen gjeldende regelverk. – Det kreves ulike løsninger for ulike familier og kanskje også for barn som har kommet til etter surrogatavtaler i ulike land. Først og fremst vil vi se om vi gjennom en forskriftsendring kan sikre farskap for flere fedre til disse barna gjennom å vurdere om det finnes utenlandske rettsavgjørelser som fastsetter farskap som vi kan legge til grunn og akseptere i Norge og på den måten få godkjent farskap. Da vil også fars partner kunne stebarnsadoptere, forklarer Lysbakken ikke utelukker en lovendring. – Dette er en tidsavgrenset ordning for barna som er. Vi vil også vurdere om det er behov for en lovendring som gjelder for barn som allerede er i Norge uten at det skaper presedens for hvordan vi skal håndtere fremtidige surrogatsaker.

– Tidsavgrenset ordning

Mens en forskriftsendring skjer raskt, vil en eventuell lovendring tidligst være på plass høsten 2012. – Når de juridiske rettighetene for barna som allerede er i Norge er på plass, blir neste steg å diskutere hva som skal være framtidas lovverk for surrogati, sier Lysbakken. Lysbakken har tidligere gitt uttrykk for at han ønsker en innstramming av reglene når det gjelder surrogati i utlandet, men understreker at debatten om surrogati som metode er en egen debatt. – Det har vært mye spekulasjoner om hvorvidt myndighetene ønsker å være restriktive ovenfor familier som allerede har surrogatibarn i Norge fordi noen har uttrykt skepsis til surrogati. Det er på ingen måte tilfelle, vi har kun et mål når det gjelder dette arbeidet, og det er å sikre disse barna juridiske bånd på en raskest mulig måte. Lysbakken mener surrogati som metode er en egen debatt som må tas for seg selv. – Barna som allerede er her skal slippe å være en del av den debatten. Jeg kan ikke tenke meg at noen politikerne ønsker annet enn å få sikret de juridiske rettighetene til de barna det gjelder, noe annet vil være meningsløst, fastslår Lysbakken.

Powered by Labrador CMS