Thee Yezen Al-Obaide.
Thee Yezen Al-Obaide.

Zola-prisen til Thee Yezen Al-Obaide

Får Zola-prisen for modig kamp og langsiktig arbeid for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lhbtqi-personer med muslimsk bakgrunn i Norge.

Publisert   Sist oppdatert

Zola-prisen

Initiativet til dannelsen av foreningen ble tatt våren 1997 av fem personer, Hans Normann Dahl, Gunnar Garbo, Roald Halvorsen, Katrine Kloster og Berit Ås. Foreningen ble stiftet den 12. oktober 1998.

I etterkrigstiden har mange enkeltpersoner lidd urett fordi de har benyttet sin grunnlovsbestemte ytrings­frihet til å forsvare grunnleggende verdier i det norske samfunn; menneske-rettigheter, demokrati og rettssikkerhet. Foreningen er stiftet i respekt for deres personlige mot og engasjement og i håp om å inspirere enkeltpersoner til å vise sivilt mot i årene som kommer.


Prisen
Prisen skal tildeles personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnverdier i det norske samfunn: menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. Prisen er en statuett – Zola-statuetten. Statuetten er utført i bronse og laget av billedhuggeren Johannes Block Hellum. Prisen deles ut inntil en gang i året, og minst hvert tredje år.
Info: zola-prisen.no

Thee Yezen Al-Obaide har bakgrunn som flyktning fra Irak og kom til Norge for 18 år siden. Han er barnehagemedarbeider, dokumentfilmskaper og aktivist.

Thee Yezen Al- Obaide tildeles i dag Zola-prisen for sin modige kamp og sitt langsiktige arbeid for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre ikke kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge. Han er grunnlegger av organisasjonen Salam, som nettopp aktivt fremmer et inkluderende og trygt miljø for lhbtqi-personer med muslimsk bakgrunn. I dag er han assisterende generalsekretær i organisasjonen.

Thee Yezen Al-Obaide er åpent homofil muslim, og har mottatt drapstrusler etter å ha gått i Oslo Pride-paraden i Oslo. Styret i Zola-prisen legger vekt på at Thee Yezen Al-Obaides arbeid krever stort sivilt mot, da dette arbeidet, i tillegg til å vekke sterk støtte, også vekker til dels sterke motreaksjoner fra flere kanter i samfunnet samtidig.

Fra Irak til Norge
Flukten fra Irak som gikk gjennom Europa endte i Oslo 2001.
– Vi tilbrakte ti døgn i et lite rom i en kontainer på en semitrailer. Der hadde vi tørrproviant og en bøtte på deling for å gjøre vårt fornødne. I tillegg til min familie på sju, var det flere andre flyktninger som forlot kontaineren underveis, fortalte Thee Yezen Al- Obaide i et intervju med Blikk i juni 2019.

Semitraileren stoppet i Oslo, like nedenfor politihuset på Grønland.
– Sjåføren pekte og ba oss gå dit. Da vi kom inn døra, rakte vi hendene i været. Ingen på politistasjonen forsto hvorfor vi gjorde det …

Etter en stund og mye forvirring fikk de fortalt at de søkte asyl. Politiet tok dem inn til intervju og etterpå ble de kjørt til Tanum asylmottak i Bærum. Veien gikk videre til andre mottak, før de ble bosatt i Kristiansand.
– Da måtte kartet fram. Vi visste jo ikke hvor Kristiansand var. Vi var redde for å bli plassert langt mot nord, for der hadde vi hørt at det knapt nok bodde mennesker, kun isbjørner og pingviner, sa han til Blikk i juni 2019.

Les hele portrettintervjuet her: Salaam aleikum, fags!

– Vi eksisterer
Thee Yezen Al-Obaide har sagt at de to stolene som skeive med muslimsk bakgrunn faller mellom, er den muslimske stolen, hvor du blir redusert til bare skeiv- så har du stolen som storsamfunnet representerer, hvor du er ute på gata, hvor du blir redusert til bare muslim.
– Vi blir stadig redusert til bare den ene delen av vår identitet. Kampen består i å være seg selv og insistere på at vi eksisterer. Det er vi selv som definerer våre identiteter, enten det dreier seg om tro eller seksuell legning eller annet.

«Thee Yezen Al-Obaide og de andre som driver organisasjonen Salam har maktet å åpne et nytt spirende rom i det norske samfunnet. Det er et rom for økt trygghet og verdighet for skeive med muslimsk bakgrunn, et antirasistisk og feministisk rom, et rom for å bygge dialog med moskeene, og et rom for nyanser,» heter det i begrunnelsen til Zola-prisen.