Sarah Waters til Litteraturhuset

Kryss av onsdag 29. april i kalenderen, om du er blodfan av Sarah Waters eller har lyst til å bli kjent med henne. Da kommer den britiske dronningen av lesbisk kjærlighetsdrama til Litteraturhuset for å snakke om kvinnerollene i sine romaner. Sarah Waters (48) er tilbake med nok en roman om forbudt, lesbisk kjærlighet, «Gjestene», som nå er ute på norsk i Hilde Lyngs oversettelse. Waters er blant sine egne kanskje mest kjent for romanene «Tipping the Velvet» og «Fingersmith», som begge havnet på filmlerretet og er lesbiske filmklassikere. Den lesbiske forfatteren har markert seg sterkt som talsperson for lesbiske og homofiles rettigheter, og flere av hennes bøker har homotema. I et intervju med Blikk for noen år siden fortalte Waters at hun heller aldri har forsøkt å unngå merkelappen «homolitteratur»: «Det lesbiske miljøet leser bøkene mine uten tvil som lesbiske romaner. Jeg begynte å skrive fordi jeg hadde lest en masse homofil og lesbisk litteratur og hadde en «greie» på victoriatiden». Hun har skrevet mange bøker om svindel, undertrykkelse, perversjoner og overklasse i victoriatidens England. «Smaken av fløyel» (norsk i 2004), «Sjelesøstre» (norsk i 2002) og «Renkesmed» (norsk i 2003) handler alle om lesbisk kjærlighet i Victoria-tidens England, og har hatt stor suksess med sin tydelige lesbiske profil. Handlingen i «Nattevakten» (2006) foregikk i London under krigen. I «Den lille fremmede» hoppet hun fra 1800-tallet og fram til 1940–tallet - og for første gang i forfatterskapet var ingen av karakterene lesbiske. I et intervju med The Times forklarte hun fraværet slik; «[was] just the way the story turned out».

Heftig kjærlighetsforhold

Denne gangen har Waters lagt handlingen til London i 1922, i en tid som preges av desillusjonerte krigsveteraner, fattige og arbeidsledige. I et av de bedre strøkene i byen bor fru Wray og hennes ugifte datter Frances, etter at faren og broren mistet livet i skyttergravene på kontinentet. Økonomien er skral, og mor og datter ser seg nødt til å ta inn leieboerne herr og fru Barber. Mens dagene går, og moren bekymrer seg over hva overklassenaboene tenker om at de leier ut, innleder Frances og Lillian Barber et heftig kjærlighetsforhold.Sanselighet, brå død og mørke rom med tunge møbler danner bakteppet her som i hennes tidligere historiske romaner. Med sin forrige bok, «Den lille fremmede» (2011), kom den walisiske forfatteren til Bookerprisens finalerunde. Og mens hun her og i den kritikerroste «Nattevakten» fra 2006 skildret England etter 1945, er det den første verdenskrigens traumer som klinger med i «Gjestene».Waters’ hovedpersoner er ofte lidenskapelige, handlende kvinner i konflikt med sin samtids klasse- og kjønnsforståelse. Sarah Waters møter Dagblad-kommentator Inger Merete Hobbelstad til samtale denne kvelden om britisk overklasse, kvinneroller og om å skrive fram tida som er forbi.Onsdag 29. april kl.1900, Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo