Den gang vi gikk på sauna

Da Saunahuset Herkules stengte dørene i februar i år, var det mange som ble lei seg.

– Vet hvor viktig Hercules var for mange av gjestene. For noen bare et sted de kunne komme kun for å «kose seg», men Hercules var så mye mer, skrev en trist bruker på Facebook.

– Vi lever i 2022 så det må vel vare lov å ha sånt steder enn at folk skal møte i skoger og parker som det var i 1970-tallet! skrev en annen.

– En institusjon i homoverden forsvinner. Oslo (og Norge) blir enda fattigere på homokultur, meldte en annen bruker.

Det er tydelig at homosaunaen i Storgata 41 har satt sitt preg på sine besøkende.

8. desember 2024 skulle Hercules ha feiret 40 år. Slik ble det ikke. Etter 38 år kastet eierne, bokstavelig talt, inn håndkleet.

Men før den triste stengingen, i 2013, tok Blikk turen til det sagnomsuste treffstedet. Denne artikkelen sto på trykk i Blikk 3-2013.

Sauna med salsa

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har gruet meg til å gå på sauna for alle første gang. Tekst og illustrasjon: Daniel Lynau.

I november 2012 hadde VG Helg en sak om de «hemmelige» arenaene der menn møtes og har sex, blant annet på saunaen Hercules i Storgata i Oslo. Under oversikten «Sex i gråsonen», ble saunaen beskrevet som et nådeløst sted av den kvinnelige journalisten. Men hvor ille er det egentlig? Jeg, en relativt ung homse på 27 år som aldri har vært på sauna før, bestemte meg for å avlegge den en visitt for å sjekke ut mine egne forestillinger om hva som foregår der. Mytene er som kjent utallige, og jeg var nysgjerrig på om noen av dem stemmer.

Noen timer før jeg drar dit, snakker jeg med noen studiekamerater om planen min. «Kanskje de har ekstra store gloryholes spesialdesignet til fisting?». «Har de servering og nakendisko?». «Kanskje du finner kjærligheten?». Spørsmålene deres var mange.

Jeg går av 17- trikken i Brugata, overbevist om at alle skjønner at jeg skal til byens eneste sauna. Men jeg biter tennene sammen, og går liksom-målrettet inn i bakgården ved Rett Inn Bar.

Den eldre garde

Geriljabroderiet «Homo sweet Homo» ønsker meg velkommen i den ubetjente resepsjonen. Klokka er elleve om kvelden, det er torsdag. Førsteinntrykket mitt er at dette er et søvnig sted - med svarte sofaer, litt lesestoff, blant annet Blikk og Positiv, og et par datamaskiner.

En ung fyr med et badehåndkle rundt livet surfer på Facebook. En stor flatskjerm surrer med «Wallander» på TV2 i bakgrunnen. En mann i 60-årene stirrer ut i lufta med håndkleet halvveis sklidd av. Det hele minner meg litt om en hostellresepsjon. Et par halvnakne nordmenn, en sterk duft av klor, og t-skjorter til salgs.

Så dukker det opp en mann i resepsjonen. Inngangsprisen er 90 kroner for alle under 26 år, og 150 kroner for alle over. Jeg innser med et lite sjokk at jeg tilhører den eldre garde og dermed den mindre attraktive gruppa. Jeg får lyst til å be om kvittering og si at «jobben betaler», men innser at det er å strekke strikken litt langt. Jeg får et beige og utvasket håndkle og en nøkkel i resepsjonen, og låser klærne mine inn i et skap i garderoben.

Kun iført håndkleet rundt livet er jeg klar til å begynne på oppdagelsesferden. Første oppgave er å finne ut hvordan jeg skal oppføre meg her - hva slags koder som gjelder. Lettere stresset tasser jeg barbeint opp en smal trapp. Januarbleik og avkledd. Hvis noen prøver seg, har jeg innøvd den skuddsikre frasen: «Sex? Nei, ellers takk. Det er første gang jeg er her, så jeg vil bare se hvordan det er, uten å være så veldig intim».

Small talk i steamen

Oppe er det mørkt med mange kroker og kriker og lavmælt salsamusikk strømmer ut fra høyttalerne. Akkurat i det øynene mine har tilpasset seg mørket, kommer en to meter høy mann i 60-årene mot meg, og berører meg forsiktig på brystet mens han smiler. Jeg mumler noe om at jeg bare kikker, og smetter fra rom til rom som om jeg er på desperat shopping. Idet jeg runder hjørnet, støter jeg plutselig på en mann, og skvetter. Etter å ha roet meg ned, prøvesitter jeg et par rom med pornofilmvisninger. En eldre fyr setter seg og masturberer.

Jeg tasser videre. Mer bestemt nå. Forbi en mann som venter på kne ved et gloryhole, og tomme avlukker utrustet med kondomer, glidemiddel og tørkepapir. I trappa på vei ned forsøker en kar å ta meg i skrittet. Jeg skyver hånden hans rolig, men bestemt bort.

Jeg går ned til resepsjonen igjen og ser på ny folk som kommer. Jeg føler at jeg bør være opptatt med noe, så jeg klikker meg gjennom VG Nett, før jeg setter meg i den ene av sofaene for å få et overblikk over rommet. En middelaldrene mann med kortklipt hår har akkurat kommet inn fra gata. Jeg griper bladet Positiv, og leser at kunstneren Bjarne Melgaard har undervist om aids på kunstakademiet i Venezia. Når jeg ser opp igjen, leverer en annen middelaldrene mann i frakk fra seg skapnøkkelen i resepsjonen.

Jeg bestemmer meg for å sjekke ut fasilitetene i første etasje som består av dusjer, et boblebad, badstue og et steam-rom. Ved første øyekast virker det ganske tomt der også. Bare en naken kar som løper ut av badstua, han drikker litt vann, og tasser inn igjen. Men i steam-rommet er det flere menn, og praten sitter løsere enn i toppetasjene.

Øyekontakt i boblene

En ung mørk kar i begynnelsen av 20-årene tar kontakt med meg gjennom den varme dampen. Vi snakker om jobb og studier, og om å eie eller leie. Så blir han svært direkte og spør om han kan suge meg. Denne gangen svarer jeg med min innøvde frase. Small talken fortsetter om renter og avdrag.

Jeg synes sitasjonen er lettere absurd, men slapper mer av her enn i toppetasjene. Mannen er hyggelig, og vi flytter oss via badstua til boblebadet. Han er her for fjerde gang, forteller han. Vannet bobler mykt, og mine nakne medbadere sammenligner tatoveringer. Jeg tenker at dette er ganske behagelig i grunnen.

En fyr setter seg ved boblebadet og vil ha øyekontakt med meg. «Hei, hei», svarer jeg jovialt, og smetter ut i dusjen før jeg går i garderoben.

«Var det dette jeg var så redd for», spør jeg meg selv. Skulle jeg oppsummere denne timen på sauna natt til fredag for studiekameratene mine dagen etterpå, måtte det bli noe slik: «Small talk om renter og avdrag, litt runking her og der, internettsurfing, og et par hender som forsøkte seg. De gamle grisene jeg hadde sett for meg, eksisterer visst mest i mitt eget hode.»

Likevel synes jeg det er litt snodig. Folk er halvnakne og går rett på sak. Er jeg gammeldags som ikke liker det?

Skritt for skritt

En eldre mann med grått hår begynner å skifte ved siden av meg i garderoben. Jeg spør han hvor jeg skal legge fra meg håndkleet.

– Er det første gang du er her, spør han.

Jeg nikker. Han ser på klokka.

– Da har du nok ikke fått det riktige inntrykket. Det er flere på din alder her på søndager, og etter jobbtid mellom klokka fire og seks. Og i helgene kommer folk rett fra fest. Jeg husker mitt første besøk her. Men det var en helt annen tid. Nå er det mye mer åpenhet i samfunnet.

Han tar på seg stillongs, og stemmen er mild og rolig.

– Men selv om det er mer åpenhet i samfunnet nå, så gruet jeg meg likevel til å komme hit, svarer jeg.

– Alle gruer seg første gang. Selv de som sier at de ikke gruer seg. Kanskje det ikke er så dumt at du kom når det ikke er så mange her. Ta det skritt for skritt. Du bestemmer helt selv hva du vil gjøre, og med hvem.

Utenfor buldrer 12- trikken forbi, og det er minusgrader. Jeg har verken sett gloryholes for fisting, fått servering eller opplevd nakendisco. Og jeg fant ikke kjærligheten i kveld heller. Jeg konkluderer med at tanken min på å skulle oppsøke en sauna var skumlere enn faktisk å være der.