SCUM-manifest på norsk

Valerie Solanas ble beryktet da hun prøvde å ta livet av Andy Warhol. Nå slippes hennes bok, «SCUM manifest», på norsk. Kan en mannshatende lesbe med ladd pistol opphøyes til et ikon? Ja, det har allerede skjedd. Valerie Solanas berømte bok «SCUM manifest» finnes nå på norsk. Det er Ka Forlag som gir ut boka, oversatt av Marianne Røise Kielland og med forord av Wencke Mühleisen.Ikonet: Valerie Jean SolanasUnder oppveksten ble Valerie Jean Solanas utnyttet seksuelt av sin far, og som 15 åring skal hun ha blitt gravid med en sjømann. Da var hun også hjemløs, men tross dette gjennomførte Valerie Solanas high school i 1954. Senere tok hun en eksamen i psykologi og finansierte studiene ved å jobbe i et dyrelaboratorium. Hun arbeidet også et år som forsker innen psykologi ved University of Minnesota. Siden er det et stort hull Valeries CV, fram til 1966. Da bosatte hun seg i Greenwich Village, en avgjørelse som skulle få historisk betydning.     Hennes plass i historiebøkene har to årsaker; Andy Warhol og «SCUM Manifesto». Møtet mellom Solanas og Warhol skjede i 1967 da hun oppsøkte popkunstneren i studioet hans Factory i New York. Hun ville at han skulle produsere skuespillet hennes «Up Your Ass» med en radikal, rappkjeftet feministlesbe i hovedrollen. Warhol ble imponert over tittelen, men det var også alt. På samme tid skrev Solanas ferdig sitt berømte «SCUM Manifesto; Society for Cutting up Men», en voldsom visjon der det patriarkalske samfunnet utslettes. Hun trykket manifestet i ett opplag og solgte det selv på gata.     I løpet av vinteren 67-68 ble Solanas intervjuet av Village Voice der hun snakket om manifestet, og effekten det hadde på enkelte menn: «De er kryp. Masochister. De vil sikkert at jeg skal spytte på dem. Men jeg vil ikke gi dem den nytelsen».     Manifestet sørget også for oppmerksomhet fra kvinner: «Kvinner er greit. De er villige til å hjelpe på alle måter de kan. Noen av dem er bare interessert i sex, med meg altså. Men jeg gidder ikke … jeg er ikke lesbisk. Jeg har ikke tid til sex, uansett. Sex er en mani».     Intervjuet ble liggende på upublisert i redaksjonen, helt til de dramatiske skuddene falt …Forløperen til den tragiske skyteepisoden var at Solanas hadde oppsøkt Warhol og krevd å få tilbake manuset til «Up Your Ass». Det var det eneste eksemplaret som eksisterte. Warhol svarte at han hadde mistet det. Solanas ble rasende og startet en lang telefonterror mot Factory, og krevde at Warhol skulle erstatte tapet.     Warhol prøvde å blidgjøre Solanas med å gi henne en rolle i filmen «I, a Man», og betalte henne 150 kroner for innsatsen. I filmen spiller hun seg selv, en tøff lesbe. Hun dukket også opp i filmen «Bikeboy».     Warhol var imponert av Solanas ærlige og tilstedeværende uttrykk i filmene. Men noen nesegrus beundring var det ikke, og Warhol viste seg fra sin minst sjarmerende side da han startet en mobbekampanje mot Solanas, frontet av the «Girl in Andy’s Soup», Ultra Violet (Isabelle Collin Dufresne) som ydmyket Solanas i full offentlighet på Max’s Kansas City, og kalte henne for «ei stygg lesbe». Solanas svarte med å fortelle at hun som liten ble misbrukt av sin far. «Ikke rart du ble lesbisk», svarte Ultra Violet.    3. juni 1968 skjøt hun Warhol med tre skudd. De to første var bomskudd, det tredje gjennomboret høyre og venstre lunge, milt, lever, magesekk og spiserør. Etterpå skjøt hun kunstkritikeren Mario Amaya og prøvde i tillegg å skyte Warhols manager Fred Hughes, men pistolen skar seg. Warhol ble hardt skadet, og legene trodde han ville dø. Selv om han overlevde, klarte han aldri å komme seg av skadene.     Valerie Solanas meldte seg selv til en trafikkpolitikonstabel samme kveld. Da forklarte hun mordforsøket med ordene; «Han hadde for stor kontroll over livet mitt».     Etter tilståelsen ble hun dømt til tre års fengsel, en mild dom som nok skyldtes at Warhol ikke ville vitne mot henne.     Få støttet Valerie Solanas, men feministen Robin Morgan organiserte en demonstrasjon som krevde at hun skulle settes fri, og Ti-Grace Atkinson, leder for New Yorks avdeling av National Organization for Women, kalte henne «den mest framstående forkjemperen for kvinners rettigheter».     Solanas selv kommenterte skyteepisoden i et nytt intervju i Village Voice i 1977: «Jeg anser det som en moralsk handling. Og jeg anser det som umoralsk at jeg bommet. Jeg burde tatt skytetimer».     Etter Solanas død ble manuset til «Up Your Ass» endelig funnet i en bortgjemt kasse med lysutstyr fra dødsboet til Andy Warhol. Stykket fikk urpremiere i 2000, til jublende applaus fra både publikum og kritikere.