Seksuell orientering og homohets i fotballen

Norges Fotballforbund (NFF) inviterte sammen med Norges idrettsforbund (NIF) og den nederlandske ambassaden til miniseminar om seksuell orientering og homohets på Ullevål stadion mandag 26. juni.

NFF hadde for anledningen invitert Lou Manders fra nederlandske John Blankenstein Foundation, en stiftelse som jobber for aksept for lhbt-personer innen organisert idrett. John Blankenstein Foundation jobber både nasjonalt og internasjonalt, og har mottatt midler fra EU for å jobbe aktivt mot homofobi i fotballen.

FRIs Rosa Kompetanse ved Eirik Engebretsen var også til stede på seminaret. Målet med dagen var å gi ansatte i idretten mer kunnskap om tematikken og tips om hvordan man kan kommunisere i kretsen man jobber i.

Maskulinitet versus femininitet

Stiftelsen John Blankenstein er oppkalt etter den nå avdøde elitedommeren og homoaktivisten John Blankenstein, og ble grunnlagt av Blankensteins søster Karin i 2008, forteller Lou Manders.

– John Blankenstein-stiftelsen ønsker å synliggjøre lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i idretten. Vi forsøker aktivt å påvirke sportsklubber, atleter, fans, dommere og styremedlemmer gjennom møter, workshops og lederkurs, sier Lou Manders. Han legger til at stiftelsen jobber aktivt både med kjønnsroller og seksuell orientering.

– Innen fotballen ser vi at svært få homofile menn tør å komme ut av skapet, mens det finnes mange åpne lesbiske fotballspillere der ute. Dette handler om de gamle fordommene knyttet til maskulinitet versus femininitet. En mannlig homofil fotballspiller anses som feminin og svak, mens en lesbisk fotballspiller er maskulin og sterk, forklarer han.

I Nederland som i Norge er «homo» et vanlig skjellsord i idretten, og når klubbene opplever slik ordbruk, må de ta grep umiddelbart, mener nederlenderen.

– Alle klubbene må ta et tydelig standpunkt mot homofobi og korrigere umiddelbart når de opplever enhver form for diskriminering, sier han.

Verktøykasse mot homofobi

Gjennom det europeiske initiativet «Heroes of Football» har Blankenstein-stiftelsen laget en verktøykasse mot homofobi. I verktøykassen finner man blant annet en VR-film som viser hvordan det føles å bli ekskludert på fotballbanen. Selv om Norge ikke har kommet like langt som Nederland i kampen mot homofobien i idretten, roser Manders grasrotaktivismen til fotballklubber som Stabæk.

– Initiativer som Stabæk Pride er imponerende. Bruken av regnbueflagg på stadion og regnbuehjørneflagg er noe som vi har prøvd å få til lenge i Nederland uten å lykkes, så her skal Stabæk ha mye ros. Slik jeg ser det henger ikke Norge så langt etter oss nederlendere, det er bare det at vi er mye flinkere til å rope ut budskapet vårt, sier han.

Samfunnskamp, ikke homokamp

Ifølge Rosa Kompetanses Eirik Engebretsen er det viktig å anerkjenne at kampen mot homofobi i idretten ikke først og fremst dreier seg om homokamp, men om en samfunnskamp.

– Idretten trenger kompetanse og kunnskap til å arbeide mot homofobi fordi idretten er en viktig samfunnsaktør. Hvis idrettsarenaen er trygg, så kan talentene fokusere på idretten og ikke på engstelse og usikkerhet, sier Engebretsen.

I NISOs Tippeliga-undersøkelse fra 2015 svarte kun 31 prosent av spillerne at de hadde reagert positivt hvis de hadde fått en homofil spiller på laget. Hvorvidt homofobien skyldes spillere, fans eller klubbkultur vet man ikke, men man kan bekjempe homofobien i fotballen ved hjelp av enkle tiltak, forklarer Engebretsen.

– Vi trenger trygge og kompetente trenere og skolering av ledere. Samtidig er det viktig med nulltoleranse overfor skjellsord og homofobiske ytringer, og at idrettslagene generelt er åpne og inkluderende. Det kan være noe så enkelt som at treneren starter sesongen med å si til spillerne sine at «i klubben vår aksepterer vi ikke trakassering eller hets.»