Det kom over 30 kvinner og noen få menn da LLHs seniorkafe åpnet i går. – Arbeidet for seniorene er et veldig viktig arbeid, sier Wenche Solberg-Hansen, sekretær i seniorgruppa. LLH-leder Bård Nylund og leder i LLH Oslo og Akershus, Espen Ophaug, kastet glans over åpningen og ønsket seniorkafeen velkommen. – Det er veldig hyggelig at noe av det første jeg gjør som leder av LLH er å komme hit å være med på dette. LLH har ikke vært flinke nok til å ta være på de som har vært med lengst. Mange av dere var med før jeg, ja til og med før mor min var født, sa Nylund spøkefullt. Han ønsket seg at seniorene blir med videre og kommer med innspill. – Dere sitter jo på kunnskap og erfaring som mange av oss unge ikke har fått med oss, sa han. Lokalene til Oslo Kvinnesaksforening i Majorstuaveien 39 var stapp fulle og de som kom sist måtte stå. Det ble servert forfriskninger, kaker og vafler i rikelige mengder, og alt var gratis. – I dag da jeg var en tur på Tveita kjøpte jeg 10 lodd av noen småjenter som sto for et kakelotteri. Tror du ikke at jeg vant fem kaker du, sier Solberg-Hansen (64) som delte villig vekk sine gevinster med seniorene.
Homsene uteble
Solberg-Hansen ser på seniorgruppa som sin baby. – Vi har laget en halvårsrapport om arbeidet vårt, som LLH har fått. Her lister vi opp en del ting vi anser som en viktig del av det vi skal arbeide med. Nylig etablert vi en kontakttelefon, forteller Solberg-Hansen. Hun opplyser at bare de seneste dagene har hun besvart rundt 30 telefonsamtaler fra hele landet.– Mange av dem som ringer er ensomme og mangler nettverk. Blant dem som har ringt er det ingen kvinner.
– Da burde jo mennene komme hit?
– Ja ikke sant, homsene er ikke her i dag, sier Solberg-Hansen som mener at kvinner er flinkere til lå gå ut å møte andre og bygge nettverk. – Når det kommer til stykket er jeg ikke så overrasket over at det nesten bare er kvinner her i dag. Kanskje bør vi ha to kafekvelder. En for homsene og en for lesbene. Det har de i Stockholm. Men dette er jeg i grunn helt alene om å mene, sier hun.
Når partneren dør
Av andre aktiviteter planlegger seniorgruppa et prosjekt de foreløpig kaller seniorhjelpen.– Dette betyr at vi skal gå hjem til eldre homser og lesber som ikke kommer seg ut så lett. Arbeidet skal drives etter modell fra Fransiskushjelpen. Vi må selvfølgelig basere oss på frivillige hjelpere, så jeg vil oppfordre folk til å ta kontakt. Vi trenger å etablere en fast stab. Seniorene i LLH skal også etablere en sorggruppe.– Her vil vi søke samarbeid med etablerte folk som jobber med akkurat dette. I forrige uke var det en som ringte til kontakttelefonen. Han var tynget av sorg fordi samboeren hadde gått bort. Han var veldig fortvilet og hadde ingen å snakke med, forteller Solberg-Hansen.
Glad to be gay
Så var det tid for litt underholdning. De hadde invitert Mari Grimsrud til å ta med gitaren og riste løs noen stramme sangmuskler. Det ble gladsang for alle penga. Grimsrud fikk seniorene med seg. Det gjallet i veggene til det trange og lille lokalet til kvinnesaksforeninga. Underholdning er noe seniorene gjerne vil ha på hvert kafetreff var gjennomgangsmelodien. Det er mye annet enn allsang som er aktuelt, var det noen som sa.
– Når kom du selv ut av skapet.
– Jeg har som mange andre vært gift. Derfor ventet jeg til barna var voksne. Sånn sett er jeg ikke bare en latebloomer, men også bestemor og oldemor. I 1994 sa det bare pang, jeg møtte ei dame. Da tok jeg jentespranget. Det ble jo ikke noe med denne dama, så jeg satte inn en kontaktannonse i Dagbladet. Tenk jeg fikk over 70 svar. Var jeg ikke forvirret før så ble jeg det da, spøkte Solberg-Hansen.
