Europarådet vedtok onsdag 25. januar en resolusjon som pålegger Serbia å sikre ytringsfriheten for lhbt-personer. – Serbia må nå vise at de etterlever forpliktelsene det innebærer å være Europarådsmedlem, sier Håkon Haugli i Europarådet til Blikk Nett.
I 2010 ble det, for første gang på ti år, arrangert en Gay Pride March i Beograd. Paraden ble møtt av massive motdemonstrasjoner og kunne bare gjennomføres fordi fem tusen politifolk var der for å beskytte deltagerne. Enkelte har hevdet at Serbias myndigheter kun tillot marsjen for å imponere EU og andre. I 2011 skulle Belgrade Pride vært gjennomført 2. oktober, men det nasjonale sikkerhetsrådet i Serbia annonserte i forkant at paraden ikke ville bli noe av på grunn av trusler fra høyreekstremister om vold og brannstiftelser hvis paraden ble gjennomført.

Det ser dystert ut, men Håkon Haugli (Ap) som for tiden er på plass i Europarådet kan melde om positive tiltak i Serbia.
– Serbia er på rett spor. De har vedtatt en antidiskrimineringslov og de har opprettet en ombudsstilling for like rettigheter, i tillegg til en rekke andre saker som blant annet omhandler korrupsjon. Serbia utvikler seg i riktig retning.

Etter forslag fra Haugli, har Europarådet likevel vedtatt en resolusjon som direkte griper inn i Serbias forbud mot pride-parader.
– Europarådet sier med denne resolusjonen at et forbud mot pride-parader er et inngrep i ytringsfriheten og at det er uakseptabelt. Det er myndighetenes plikt å sørge for beskyttelse. Serbias myndigheter hevder at et forbud er et sikkerhetsspørsmål, og det er ikke noe vanskelig å forstå. Men samtidig er det slik at et forbud innebærer at mobben får styre gatene og definere rammene for ytringsfriheten. Det vil ikke lenger være myndighetene som bestemmer hvem som skal ha lov til å ytre seg, men høyreekstremister. Det er uakseptabelt.

Resolusjonen ble vedtatt i Europarådet onsdag 25. januar og pålegger Serbia, som har status som kandidatland i Europarådet og ønsker å bli medlem av EU, å sikre menneskerettigheter og vise at de beskytter sårbare grupper mot diskriminering.
– Det ble debatt rundt den delen av resolusjonen som handler om lhbt. Jeg måtte forsvare den i parlamentarikerforsamlingen og brukte ytringsfrihet som argument. Ved avstemming var det 70 stemmer for og 10 stemmer mot. Det var et overveldende flertall, noe som overrasket meg positivt. Det er mange religiøse og nasjonalistiske krefter i Europarådet som jobber aktivt mot lhbt-rettigheter, så det at vi har fremgang i slike tydelige homospørsmål er faktisk ganske overraskende, sier Haugli som fremgangen til tross er bekymret for Europa.

– Ja jeg er bekymret over den generelle utviklingen i Europa. Desto viktigere er det at Europarådet står så tydelig opp for slike saker som lhbt-rettigheter.

Serbia har et ønske om å bli medlem av EU, men har altså fortsatt status som kandidatland i Europarådet.
– Serbia må nå vise at de etterlever forpliktelsene det innebærer å være medlem og så lenge slike spørsmål, som ytringsfrihet for lhbt-personer, er uavklarte så må de leve med status som kandidatland. Så er det opp til Europarådet å avgjøre om de er i mål. Først da er Serbia fullverdig medlem.

Resolusjonen er dermed ikke et forslag, men vilkår som Serbia må oppfylle.
– Lhbt-rettigheter og vern om ytringsfriheten er nå direkte knyttet til Serbias ønske om medlemsskap i Europarådet. Serbia er som sagt på riktig vei og det skjer mye bra. Men nettopp derfor er det viktig å ta tak i det som ikke er bra.