Penisfri pulebok

«Kvinner som kommer» er for alle som har sex med damer, inkludert damer som har sex med seg selv. – Boka er som skapt for å lese på senga, lover Maren Kristiane Solli og Ida Sofie Søland Jackson.

De er ute i god tid. Vi ser dem på langt hold. Piercing, sminke og struttehår. Vi brøyter oss vei mellom godt voksne damer på Halvorsens konditori i Oslo. Her skal vi sitte de neste to timene og snakke om sex.

For to år siden fikk Maren Kristiane Solli seg jentekjæreste. Hun som aldri hadde hatt sex med en dame før, klagde sin nød til Ida Sofie Søland Jackson. Siden de ikke fant noen sexhåndbok skrevet for jenter som har sex med jenter, tok de pennen i egne hender. Boka «Jenter som kommer» bygger på deres egne erfaringer, bøker, intervjuer med sexologer og andre fagfolk og samtaler og chatting med jenter i alle aldre og filer. Den handler om opphisselse, onani, hjelpemidler og parsex og utfordrer mytene rundt jenters seksualitet. Men først og fremst er dette en instruksjons- og opplysningsbok som rommer masse erotikk og praktiske råd.

For lite fittemangfold

Ida tegner en vagina på notatblokka for å plasserer g-punktet for oss.

– Tenk alle damene som har latt seg operere fordi de spruter når de har sex, eller for at kjønnet deres skal se penere ut, sier Ida.

– Hvis det er en plass på kroppen du ikke vil ha arrvev så er det på kjønnsorganet. Sannsynligheten for at du ser «feil» ut, er liten. For vi vet jo ikke hvordan vi egentlig ser ut. Vi blir eksponert for få naturlige fitter. Sant og si så er det veldig lite fittemangfold, sier Maren.

– Hva er det kvinner tror er feil, da?

– Det kan være ting som at kjønnsleppene deres er ulike, eller at klitoris er for liten eller stor.

– Er det best med stor eller liten, da?

– Det er liten funksjons- og følsomhetsforskjell på akkurat det. Når det gjelder klitten kan den variere fra størrelsen på et frø til et tommelfingerledd. Mange kvinner tror at det er unormalt hvis de har stor klitt. Men hadde det vært en mann, hadde han bare vært stolt og vist den fram for hele verden, sier Ida.

Den biseksuelle frykten

Maren og Ida ble kjent på Steinerskolen i Moss. Ida er fra Fredrikstad og Maren fra Vestby.

– Hvordan var seksualundervisningen på skolen?

– Vi hadde veldig lite seksualundervisning, og det er jeg kritisk til. Vi hadde noe som het embryologi, læren om fosterets utvikling. Men mine egne samtaler om sex med jenter startet på Steinerskolen. Jeg hadde litt mer info å komme med siden jeg hadde lest mye om sex, sier Ida.

– Jeg hadde interesse for sex og leste alt jeg kom over. Lesestoffet fikk jeg blant annet fra gutta, mens «Kvinne kjenn din kropp» fikk jeg av mor, forteller Maren

Ida mener hun var lesbisk fra hun var elleve til hun var seksten år, og hadde også jentekjæreste.

– Men så traff jeg Jackson, og vi er fortsatt sammen. Vi representerer en ny generasjon som lever i frie forhold.

– Jeg er en klassisk bifil og har visst det bestandig, selv om jeg har hatt flest guttekjærester. Men så kommer det en dame og tar deg med storm, og da er det ikke så mye å gjøre, slår Maren fast.

Ida kaller seg for «en biseksuell lesbisk».

– I boka har vi skrevet om frykten for biseksuelle blant lesber, sier Ida.

– Ja, om lesber som tror du bare er på safari, følger Maren opp.

– Men heterodamer har mye å hente på å lære seg å ta initiativ. Det er en egen erotikk i det å være den som gjør jobben.

Søndag som puledag

Ida og Maren mener at folk som ikke har sex for sin egen del, har det helt forferdelig hjerteskjærende. De opererer ikke med noen fasit på hvor ofte man bør ha sex, men mener at jo oftere jo bedre.

– Hva er rådene deres mot sengedød i parfohold?

– Man bruker så mye tid på andre fritidsaktiviteter. Bygg opp og innstill hjernen på sex også, sier Maren.

– Sett av for eksempel søndag til puledag. Finn måter å bli kåte sammen på, man bør tvinge seg til å bli engasjert, sier Ida som mener at den lesbiske sengedøden er en myte som stammer fra en feilslått sexundersøkelse i USA.

– Problemet lå i at forskerne ikke hadde tatt med hva lesber faktisk gjør i senga. De som var med i undersøkelsen kunne bare krysse av for kyssing og en del annet forspill. Derfor så det ut som om lesber hadde et kjedelig sexliv. Men nyere forskning viser at lesbiske har bra sex.

Hovedingrediensene i et godt sexliv er ifølge forfatterduoen, at du kjenner kroppen din og vet hva du liker.

– Men det hjelper vel lite om du ikke tør å si det?

– Det som fortsatt er viktig er å ha et godt sexliv med seg selv. Kåte damer er et vanskelig tema. Mange damer er ukomfortable med at klitten banker, mener Ida.

– Grunnarbeidet, det du gjør med deg selv er viktig. Så må du akseptere deg selv slik at du klarer å formidle, sier Maren.

Dronning i senga

Begge synes begrepet «frigid» er forferdelig.

– Men det er sikkert mange som bekymrer seg for at de er det. Men man må ta saken i egne hender, du har ansvaret for din egen orgasme, sier Ida.

– Ingen kan gjøre den jobben for deg. Få styr på det mest grunnleggende først, og så syns jeg at hender er undervurdert. Skal du være konge eller dronning i senga, må du involvere alle kroppsdeler. Bare inn eller ut er én tone i skalaen og musikk uten muligheter, sier Maren.

– Kunne dere ha skrevet boka uten sexerfaringer med andre kvinner?

– Jeg tror ikke jeg ville ha brent for det på samme måte. Etter at jeg fikk meg dame, så skjønte jeg at mye av det vi gjør er ganske missforstått rundt omkring. Noen påsto til og med at jeg ikke kunne ha «ordentlig» sex med en dame, forteller Maren.

– Ja, det var det første vi måtte definere: Hva er sex? Svaret vårt er at sex ikke er definert som kuk i vagina. Sex er orgasmefremmende aktiviteter, sier Ida som mener vi trenger en ny og ikke-heteronormativ definisjon på sex.

– Er dere klar for å gjøre suksess med «Jenter som kommer»?

– Jeg kjenner meg litt småshaky, innrømmer Maren.

– Vi har skrevet en gjørebok. Slik håper vi at vi kan bidra til at det blir masse kåte damer rundt omkring, sier Ida.

– Ja, det hadde vært fantastisk, slår Maren fast.